HÅNDBOK FOR SOSIALKLIENTER

Forord

For mange kan det være et problem å oppsøke sosialtjenesten. Mange gjør det for sent, slik at problemene deres har blitt forsterket. Mange opplever sosialtjenesten som "dyret i åpenbaringen". De færreste kjenner sine rettigheter og plikter i forhold til sosialtjenesten.

Arbeidssøkerforbundet har over 10 års erfaring med å hjelpe folk som har problemer med sosialtjenesten. Vi har gitt råd og veiledning, samt fungert som fullmektig i en del saker. Dette heftet er laget med tanke på å hjelpe folk slik at de kan bli mer selvhjulpne i sitt møte med "systemet".

Vi har tatt med det som først og fremst er aktuelt for arbeidssøkere. Forhold som er spesifikke for utlendinger, flyktninger/asylsøkere, rusmiddelmisbrukere, barnevern og folk i institusjon er i liten grad berørt.

Hva du enn gjør; ikke oppfør deg truende på sosialkontoret!! Det tjener ikke din sak! Ta kontakt med AFO eller en annen brukerorganisasjon som kan hjelpe deg.

Råd og hjelp ved sosialkontoret

Sosialkontoret er et kommunalt servicekontor som er satt til å forvalte lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten har plikt til å gi deg informasjon og veiledning. Loven skal være et sikkerhetsnett som skal fange opp dem som ikke har nok å leve av. Sosialtjenesten skal ha god oversikt over hjelpetilbud og kan henvise til andre instanser om nødvendig. Sosialkonsulentene er utdannet til å gi praktiske råd og hjelp. Du kan få hjelp både gjennom personlig samtale og gjennom samtalegrupper.

Økonomisk sosialhjelp er en rettighet, jfr. Sosialtjenesteloven.

Hva er formålet med "Lov om sosiale tjenester"?

"§ 1-1. Lovens formål.

Formålet med denne loven er
a) fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre."

Hovedformålet med lovens bestemmelser om økonomisk stønad er å sikre at den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold likevel har trygghet for et forsvarlig livsopphold. Økonomisk stønad er en selvstendig ytelse, men har også det siktemål å gjøre søkeren selvhjulpen og etter hvert uavhengig av stønad. 

Hvem kan få sosialhjelp?

"§ 1-2. Lovens virkeområde.

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.."

I følge forskriftene omfatter loven alle som har lovlig opphold i Norge. Samtidig skilles det mellom det å ha opphold og det å ha bopel når det gjelder omfanget av de ytelser som gis med hjemmel i loven. Personer som ikke har lovlig opphold i Norge har ikke krav på økonomisk stønad etter kapittel 5 i loven.

Hvor henvender jeg meg hvis jeg trenger sosialhjelp?

Sosialtjenesteloven sier:

"Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i kommunen." (§ 10-1)

Bestemmelsen legger ansvaret for å yte hjelp og tjenester etter loven til oppholdskommunen. Det vil si den kommunen hvor du til enhver tid oppholder deg, enten du bor der eller oppholder deg der rent midlertidig. Dette skal forhindre deg i å bli kasteball mellom kommuner. Er du i en kommune kun på kortvarig besøk/gjennomreise, kan kommunen henvise deg til bostedskommunen din.

Hvis du bor i en institusjon, eller et asylmottak, som ligger i en annen kommune enn der du sist oppholdt deg, gjelder spesielle regler.

Har andre plikt til å forsørge meg?

Er du mindreårig, dvs. under 18 år, har foreldrene dine forsørgelsesplikt.

Er du over 18 år og går på videregående skole, har også foreldrene dine forsørgelsesplikt, jf Barnelovens § 53.

Er du over 18 år har ikke foreldrene dine plikt til å forsørge deg. Bor du hjemme, må du sørge for å ha husleiekontrakt med foreldrene dine. Noen sosialkontorer gir full sats som enslig til en voksen som bor hjemme hos foreldrene sine. Andre sosialkontorer gir bofellesskapssats i stedet for full sats som enslig, fordi de mener at disse ikke har egen husholdning og at alle voksne i familien bidrar til felles husholdning. I Oslo har Bystyret vedtatt (desember 2003): "Utbetaling til unge hjemmeboende til og med fylte 23 år tilpasses ved at sosialhjelpen settes til barnetillegget." Unge, hjemmeboende arbeidsledige i Oslo får dermed snaue 1000 kroner måneden, tilsvarende barnetillegget, i motsetning til over 3300 kroner dersom Oslo hadde fulgt statens veiledende satser.

"Voksne som leier av foreldre eller andre slektninger uten å ha felleshusholdning med dem, skal som hovedregel vurderes som selvstendige sosialhjelpssøkere", skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og familieavdelingen, i Informasjonsskriv 2/99 til sosialkontorene i Oslo og Akershus.

Ektefeller har gjensidig plikt til å forsørge hverandre etter evne, jf. ekteskapsloven § 38.

Det samme gjelder registrerte partnere, jf. § 3 i lov om registrert partnerskap.

Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, og kan heller ikke pålegges en slik plikt. En samboer som søker sosialhjelp skal derfor vurderes selvstendig.  Sosial- og Helsedirektoratet har likevel kommet med et nytt rundskriv  IS-6/2004 som på mange måter likestiller samboende og ektefeller i forhold til sosialhjelp. Dette som en oppfølgning av Familiemeldingen, og er grunngitt i at ektefeller ikke skal være verre stilt en samboende. Som en konsekvens av dette vil samboere få en større forsørgelsesplikt ovenfor hverandre, og det vil dermed bli vanskeligere for alle som lever i ekteskapslignende forhold å motta sosialhjelp så lenge samboer er i stand til å forsørge den andre. I rundskrivet står det bl.a.: "Den enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget underhold ved å utnytte aktuelle muligheter til forsørgelse. I tilfeller der en samboer søker om stønad, bør sosialtjenesten undersøke mulighetene for at vedkommende kan forsørges av sin samboer. Samboere må i praksis forutsettes å være innstilt på å bistå hverandre på samme måte som ektefeller, selv om de ikke kan tvinges til dette med rettslige midler." I samboerforhold med felles barn kan det normalt ikke kreves sosialhjelp til underhold av felles barn hvis en av samboerne har tilstrekkelige inntekter til å forsørge barna alene. 

Søkere som bor i ulike typer bofellesskap hvor det ikke foreligger rettslig underholdsplikt er i utgangspunktet enslige i rettslig forstand, og vurderes selvstendig.

Blir den økonomiske sosialhjelpen alltid gitt som bidrag?

Det vanligste er å gi økonomisk sosialhjelp som bidrag, men hjelpen kan også gis som lån, garanti for lån eller i form av varer og tjenester. Hvis det gis hjelp til å dekke gjeldsutgifter, gis hjelp til avdragene vanligvis som lån, mens hjelp til løpende renteutgifter vanligvis gis som bidrag.

Før sosialtjenesten avgjør om hjelpen skal gis som lån, skal den vurdere om du har mulighet for å tilbakebetale lånet. Det er et dyrt lån.

Sosialtjenesten kan ikke forandre et vedtak slik at sosialhjelp gitt som bidrag senere skal anses som lån. Derimot kan sosiallån i visse tilfeller gjøres om til bidrag.

Sosialhjelpen gis som kontanthjelp og bare unntaksvis i form av varer og tjenester. Hvis sosialtjenesten har holdepunkter for å frykte at du ikke bruker pengene på den måten som vedtaket bestemmer, kan varer og tjenester likevel bli løsningen.

Rettigheter

Har jeg rett til sosialhjelp?

Hvis du er over 18 år har du rett til sosialhjelp hvis du ikke har nok penger til et forsvarlig livsopphold, hvis du trenger pleie eller opphold i institusjon.

Når sosialhjelp skal vurderes, vil sosialtjenesten i samarbeid med deg undersøke hvilke muligheter du har for å skaffe deg annen inntekt. Både arbeidsinntekt, trygdeytelser, underholdningsbidrag og lignende vil bli vurdert.

Sosialtjenesten kan også hjelpe deg med å undersøke om du har krav på andre støtteordninger., f.eks. statlig eller kommunal bostøtte, utbedringslån, tilskudd fra Husbanken.

Sosialtjenesten har plikt til å informere og veilede deg om alle forhold som kan sette deg i stand til å forsørge deg selv.

De viktigste årsakene til behov for sosialhjelp er:
- ingen inntekt
- for lav inntekt/stønad
- for store utgifter.

Sosialhjelp er en rettighet når alt annet er prøvd.

Du må ha utnyttet alle aktuelle muligheter eller hjelpeordninger for å forsørge deg selv før du har krav på sosialhjelp. Det innebærer at du har plikt til å forsørge deg selv gjennom inntektsgivende arbeid hvis du er arbeidsfør. Er du arbeidsledig, må du ha jevnlig kontakt med arbeidsformidlingen, og gå aktivt inn for å skaffe deg arbeid. Har du ulike trygdeytelser skal disse normalt sikre livsoppholdet. Hvis disse ikke strekker til, kan sosialtjenesten gi økonomisk hjelp. Har du penger i banken kan det kreves at du bruker disse midlene før du får hjelp. Det samme gjelder om du har eiendeler som kan selges eller leies ut, og som du eller familien din ikke trenger til livsopphold. Har du krav på andre offentlige støtteordninger må disse utnyttes før sosial stønad blir vurdert.

Hva har jeg rett til?

Du har rett til et forsvarlig livsopphold, og det er ikke fastsatt noe beløp. Størrelsen på hjelpen kan variere fra kommune til kommune, siden sosialhjelpen er en kommunal tjeneste. I utgangspunktet står kommunene fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser, men du skal kunne få såpass med hjelp at du "får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre" (jfr. lovens § 1), dvs. et forsvarlig livsopphold. Det er viktig å være klar over at kommunens satser kun er veiledende, og ikke kan erstatte den individuelle vurdering. Hjelpen skal gis gjennom en individuell og skjønnsmessig vurdering. Stønaden skal utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av dine faktiske behov. Det skal foretas en konkret vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å sikre deg et forsvarlig livsopphold. Det skal også foretas en konkret vurdering av inntektene og inntektsmulighetene dine. Dette innebærer at du kan ha krav på mer enn de kommunale satsene. (Det kan også bety at du får mindre, men da skal det begrunnes særskilt.) 

Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) legger imidlertid til grunn, at folk skal ha en forsvarlig levestandard med et forbruksnivå som kan aksepteres av folk flest. Staten har gitt veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. Disse er lavere enn SIFOs satser fordi Staten mener at sosialhjelp kun er en kortvarig ytelse, mens SIFOs satser gjelder over lengre tid. Dessverre er sosialhjelpen en langvarig ytelse for enkelte. Ved utmåling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er kommunen ikke bundet av Statens forslag til satser.  Den er heller ikke bundet av andre etaters (f.eks. trygdeetatens eller namsmyndighetenes) satser.

Økonomisk sosialhjelp kan ytes som bidrag, lån, garanti for lån, eller som varer og tjenester.

Om livsopphold

Med livsopphold menes alle nødvendige utgifter som mat, klær, sko, reiser innen kommunen etc.. Boutgifter skal dekkes fullt ut i tillegg, så lenge boligstandarden ikke er urimelig høy. Du har rett til hjelp hvis du har mindre enn livsopphold å leve av når boutgiftene er betalt. Be om skriftlig informasjon og/eller "tabell" for den veiledende livsoppholdsnormen/"basisbeløpet" i din kommune.

Hva kan jeg søke om?

Du bør søke om det du selv synes du trenger. Minstenormen er ikke maksimumsgrense. Du kan faktisk søke om mer hvis du synes det er behov for det. Hvis du har ekstra stor gjeld eller boutgifter vil ikke minstenormen være tilstrekkelig. Barnefamilier har ofte behov for ekstra tilskudd bla. i forbindelse med ferie eller fritidsaktiviteter.

Du kan dessuten ha rett til å få dekket utgifter til nødvendig behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og/eller til medisiner, hjelpemidler, briller og annet. Dessuten kan du ha rett til utstyr til hjemmet som møbler, gardiner, kjøleskap, komfyr, radio og tv.

Når bør jeg søke om sosialhjelp?

Søk økonomisk hjelp før problemene vokser over hodet på deg. Du kan få hjelp til å komme over en økonomisk kneik ved å bli innvilget lån. Du kan også søke om hjelp for å bli avlastet. Sosialkontoret kan gi deg råd og veiledning i økonomiske spørsmål selv om du ikke har krav på hjelp. Vanligvis skal all sosialhjelp gis som bidrag i hovedregelen, og du skal ikke betale tilbake. Du kan få hjelp til avdrag på boliglån som lån, og du må tilbakebetale beløpet over tid. Kan du senere ikke betale, kan du søke om å få lånet slettet. Du skal søke om hjelp i den kommunen du oppholder deg, selv om du er bosatt i en annen kommune. Du kan søke om sosialhjelp både skriftlig og muntlig. Sosialkontoret har noteringsplikt.

Kan sosialkontoret bare hjelpe meg med penger?

Nei. Det kan også gi opplysning, råd og veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer .

De sosiale tjenestene kan også omfatte (undersøk i din kommune):

• Praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov
• Avlastningstiltak
• Støttekontakt
• Institusjonsplass eller bolig med heldøgns omsorgstjenester
• Lønn og andre tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver
• Midlertidig botilbud
• Hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere, med behandlingsopplegg i eller utenfor institusjon. Hjelpetiltakene omfatter også hjelp til klientens familie/pårørende.
• Administrasjon av kommunale tilleggsytelser til trygdede, telefonstøtte, forvaltning av trygd og administrasjon av sosiallån
• Utredning for trygdekontorene etter anmodning i saker om grunn- og hjelpestønad
• Bosetting og integrering av flyktninger
• Gjeldsrådgivning
• Tiltaksarbeid
• Sysselsetting
• Tildeling av kommunal bolig/kommunale boliglån
• Barnevern

Kan jeg få sosialhjelp til å betjene gjeld?

Du kan få hjelp til å betjene boliglånet ditt. Bare rent unntaksvis gis sosialhjelp til dekning av annen gjeld enn boliglån. Slik hjelp kan likevel gis hvis du står i fare for å tape goder som er nødvendige for livsoppholdet. Dette kan gjelde hvis du risikerer å få stengt av strømmen fordi du ikke har betalt strømregningen, eller når du trues av utkastelse fra boligen fordi du ikke har betalt husleie. Ellers så kan sosialkontoret gi deg råd og veiledning i gjeldsspørsmål, og samarbeide med deg om å ta kontakt med kreditorene for å forandre vilkårene for nedbetaling av gjelden.

Kan jeg få økonomisk hjelp til utdanning?

Utgifter til utdanning skal fortrinnsvis søkes dekket av Statens lånekasse for utdanning. Enslige forsørgere kan ha krav på utdanningsstønad etter folketrygdloven. Som student kan du få økonomisk sosialhjelp i akutte situasjoner. Hva du da har krav på, vurderes i det enkelte tilfelle. Foreldre som mangler midler til å dekke barnets utgifter til videregående skole, vil i enkelte tilfeller kunne få sosialhjelp.

Kan sosialkontoret fatte vedtak uten å høre på meg?

Nei! Sosialkontoret har plikt til å rådføre seg med deg, så langt det er mulig!

Sosialtjenesteloven sier:

"Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener." (§ 8-4)

Det er et viktig generelt prinsipp at tjenestetilbudet så langt det er mulig bør ta hensyn til den enkeltes spesielle behov og ønsker. Sosialtjenesten må anstrenge seg for å finne individuelt tilpassede løsninger. Du må da tas med på råd. Dette er viktigere jo mer vesentlig tjenesten er for din velferd og livssituasjon.

Forvaltningslovens regler om saksforberedelse av enkeltvedtak bygger også på partenes rett til å kunne øve innflytelse på vedtaket, jf. forvaltningslovens §§ 16 og 17.

Bestemmelsen er særlig viktig når søknaden gjelder sosiale tjenester som nevnt i lovens § 4-2.

Det er den enkelte selv som kan gi uttrykk for hvilke tjenester som foretrekkes og når og hvordan de ønskes utført.

Det bør drøftes nøye med deg hvordan du skal ha den beste mulighet for å kunne bli selvhjulpen. De individuelle ønsker kan være helt forskjellige.

At sosialtjenesten kan velge hjelpeformen, etter å ha samrådd seg med deg, innebærer ikke at dine ønsker er uten betydning.

Kan jeg møte på sosialkontoret sammen med en annen person?

Ja! Du kan godt ha med deg en annen person. Erfaringene viser at du blir behandlet bedre når du har med deg noen. Du kan også la deg representere av en fullmektig som møter sammen med deg, eller i stedet for deg. Alle har adgang til å la seg representere ved advokat eller fullmektig, jf. Forvaltningslovens § 12. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller organisasjon som vedkommende er medlem av. Fullmektig som ikke er advokat skal legge fram skriftlig fullmakt. Alle henvendelser fra sosialtjenesten skal skje til fullmektigen for så vidt forholdet dekkes av fullmakten, men du kan kreve å bli underrettet selv eller i tillegg til fullmektigen. Da henvendelsene skal skje til deg eller til fullmektigen, kan sosialtjenesten kreve at du bare har én fullmektig i den enkelte saken.

Kan jeg få se alle dokumentene som sosialkontoret har i saken min?

Du har såkalt innsynsrett. Du kan kreve at dokumenter blir rettet hvis du mener at de inneholder feil opplysninger, eller at viktige opplysninger mangler. I spesielle tilfeller kan sosialkontoret nekte å vise deg dokumenter. Dette gjelder sosialkontorets egne interne arbeidsdokumenter,  eller dokumenter som de regner med at det er til helsemessig skade for deg å lese. Da kan du be om at advokat eller fullmektig får se dokumentene på vegne av deg. Hvis ikke særlige grunner taler mot det, skal vedkommende få se disse. Se Forvaltningslovens kapittel 4 §§ 18-21.

Kan sosialkontoret gi opplysninger om meg til andre?

I utgangspunktet kan det ikke det. Visse unntak finnes. Alle som arbeider i sosialtjenesten har taushetsplikt. Det du forteller om dine personlige forhold skal forbli mellom deg og sosialtjenesten. Hvis du er over 18 år kan heller ikke familien din få opplysninger med mindre du er enig i det.

Når du er i mottaket på sosialkontoret skal ikke navnet ditt ropes opp. Da kan andre uvedkommende som oppholder seg i lokalet få vite at du er sosialklient. Sosialkontoret bør rope deg opp ved nummer eller f.eks. si: "Den som skal til saksbehandler N.N. kan komme hit."

Det finnes enkelte unntak fra taushetsplikten. Flere personer i sosialtjenesten vil ofte få innsyn i saken din. Når det er nødvendig for å avgjøre saken din, eller få gitt nødvendig hjelp, kan for eksempel trygdekontor, arbeidskontor og helsestasjon få innsyn. De som jobber i disse etatene har også taushetsplikt.

Hvis opplysningene er alminnelig kjent, eller tilgjengelig andre steder, kan opplysningene gis ut. Dette kan gjelde hvis du for eksempel selv har offentliggjort opplysninger til pressen.

I visse tilfeller har sosialtjenesten plikt til å gi opplysninger til andre offentlige kontorer. Det gjelder for eksempel barnevern, trygdekontor, ligningskontor og utlendingsmyndighet.

Sosialtjenesteloven sier:

"Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til sosialtjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent." (§8-8)

"Personell som arbeider innen for rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger." (§ 8-8 a)

Kan sosialkontoret forlange at jeg flytter til en annen kommune?

Nei! Men vi vet at enkelte kontorer har prøvd å sende klienter til andre kommuner. For flyktninger gjelder unntak etter egne regler, men det skal tas individuelle hensyn.
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) sier: 
"Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å velge sitt bosted."
(Protokoll nr. 4, artikkel 2 punkt 1)

Kan sosialkontoret hjelpe meg med bolig?

Sosialtjenesteloven sier:

"Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv." (§ 4-5)

Er du i en akutt nødsituasjon, uten noe sted å bo, har kommunen ansvar for å skaffe deg et midlertidig sted å bo umiddelbart. Dette kan være helt eller delvis betalt opphold i pensjonat, hospits eller hotell inntil det er mulig å finne en permanent løsning på boligspørsmålet. Ofte er dette en dyr løsning for kommunen, og det bør derfor i konkrete tilfeller det vurderes om ikke hjelp til etablering i en vanlig bolig totalt sett vil være en bedre løsning både for deg og kommunen.

"Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker." (§3-4)

Sosialtjenesten har sammen med kommunens relevante etater ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til de som ikke selv kan skaffe seg dette av økonomiske eller andre grunner; rusmiddelmisbrukere, tidligere fanger, eldre, funksjonshemmede o.a.

Plikter

Hva kan kreves av meg?

Du må gi de opplysninger som sosialkontoret trenger for å få behandlet søknaden din. Du er likevel ikke forpliktet til å gi opplysninger ut over dette. Du må kunne dokumentere alle inntekter og utgifter. Hvis du har andre muligheter til å bli selvhjulpen, må du bruke disse mulighetene først. Det kan ikke kreves at du tar opp banklån eller ber om hjelp fra slekt og familie. Du har krav på hjelp mens du venter på at vedtak skal fattes. Det kan i visse tilfeller stilles nærmere vilkår for hjelpen. All råd, veiledning og annen informasjon ved sosialkontoret er frivillig.

Hvilken dokumentasjon kan kreves?

Alle inntekter og utgifter må kunne dokumenteres. Når du søker om sosialhjelp må du forevise/ta med deg:

• lønnsslipper og/eller kvittering på mottatte bidrag, stønader eller trygdeytelser (dagpenger, uføretrygd),
• kontoutskrifter (Se begrensninger på dette kravet: Sosialtjenestens adgang til å kreve kontoutskrift fremlagt ved behandling av søknad om økonomisk stønad hvor det bl.a. står: "En kontoutskrift, som viser alle bevegelser på konto i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av denne er ikke relevant for sosialtjenestens behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves fremlagt rutinemessig. Krav om å legge frem kontoutskrift skal ikke være hovedregel ved behandlingen av søknader om økonomisk stønad. Dersom den konkrete situasjonen er slik at enkelte nødvendige opplysninger ikke kan dokumenteres på annen måte, og sosialtjenesten finner det nødvendig å be om kontoutskrift, skal det gjøres klart for klienten hvilke opplysninger det er behov for, og hvorfor. Klienten vil da kunne "sladde" andre opplysninger fra utskriften før denne legges frem for sosialtjenesten.")
• husleiebok, leieavtale,
• oversikt over renter og avdrag på boliglån og andre lån,
• regninger på strøm og andre nødvendige utgifter,

Sosialkontoret kan selv innhente opplysninger om deg. Opplysninger skal så langt det er mulig innhentes i samarbeid med klienten eller slik at klienten har kjennskap til innhentingen. Sosialtjenesten kan kreve opplysninger fra andre offentlige organer.

Har jeg plikt til å ta arbeid?

Er du arbeidsledig kan sosialtjenesten kreve at du står tilmeldt arbeidskontoret; dvs. at du er registrert som aktiv arbeidssøker. Arbeidskontoret har egen regler for dette. Du kan ikke la være å ta en ledig jobb, eller delta på arbeidsmarkedstiltak, fordi du heller vil ha sosialhjelp.

Det kan også stilles krav om at du skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge du får sosialhjelp. (Arbeid for sosialhjelp.)

Kan sosialkontoret stille vilkår for å gi meg sosialhjelp?

Ja, men vilkårene må ikke være urimelige, eller virke krenkende på din integritet. Vilkår skal fastsettes i samarbeid med deg, "så langt det er mulig", men det dreier seg likevel ikke om en avtale mellom likeverdige parter. Sosialtjenesten utøver myndighet når den stiller vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk stønad. Gode resultater oppnås lettest dersom sosialkontoret og du samarbeider. Mulighetene for å finne egnede tiltak - og at du gjennomfører et tiltak -  er mye større dersom det tas utgangspunkt i dine egne ønsker, og dersom du selv deltar i utformingen.

Sosialtjenesteloven sier:

"§ 5-3. Bruk av vilkår.

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se også § 5-4 tredje ledd og § 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre lover.

Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres."

Sosialkontoret kan i enkelte tilfeller knytte vilkår til vedtak om sosial stønad - med sikte på å gjøre deg i stand til å ta ansvar for din egen livssituasjon -, og slik gjøre ditt for å komme ut av avhengighetsforholdet til hjelpeapparatet.

Ifølge denne bestemmelsen har sosialtjenesten en skjønnsmessig adgang til å sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkåret/vilkårene må i så fall gå uttrykkelig fram av vedtaket.

Vilkåret må ikke være i strid med sosialtjenestelovens egne bestemmelser eller med andre lover. Vilkåret må tilgodese formålet med hjelpen og ikke være urimelig tyngende. Ved vurdering av om det skal stilles vilkår, må det tas utgangspunkt i din situasjon, og vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket om å gi stønad.

Om det skal stilles vilkår, og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles, må vurderes individuelt. Det skal ikke være automatikk i bruk av vilkår. Det skal være et ledd i den sosiale behandlingen. Det bør også vurderes om det er nødvendig å stille vilkår, eller om sosialkontoret kan oppnå det samme ved frivillig avtale med deg.

Det er ikke adgang til å sette vilkår som på en urimelig måte begrenser din handle- eller valgfrihet. Vilkåret må ikke ramme integriteten din på en uheldig eller krenkende måte eller være for byrdefullt for deg i forhold til det formål som ønskes oppnådd.

Eksempler på urimelige vilkår:

• Vilkår om å delta sammen med andre sosialhjelpsmottakere i samtalegrupper hvor personlige problemer blir drøftet kan være ulovlig fordi det krenker den enkeltes integritet og selvfølelse.
• Det er ikke adgang til å stille som vilkår at du legger seg inn på psykiatrisk institusjon, rusmiddelinstitusjon e.l. for observasjon eller behandling, selv om dette anbefales av sakkyndige.
• Dersom du også mottar trygd, vil det ikke være adgang etter sosialtjenesteloven å stille som vilkår at sosialtjenesten skal disponere trygden for at du skal få økonomisk stønad. (Folketrygdloven § 22-6 åpner for at trygden i visse særlige tilfeller utbetales f.eks. til sosialkontoret, men det er trygdekontoret, fylkestrygdekontoret og Aetat som kan fatte vedtak om dette. Sosialtjenesten kan derfor ikke stille vilkår om å disponere trygden din.)
• Vilkår om at du skal avlegge blodprøve eller urinprøve

Eksempler på "rimelige" vilkår:

• Hvis du er arbeidsledig, at du samarbeider med arbeidskontoret om å skaffe deg arbeid og/eller dagpenger.
• At du deltar på arbeidstrenings-, omskolerings- eller jobbsøkerkurs (kvalifiserings- eller kompetansegivende tiltak)
• At du møter til veiledningssamtaler, f.eks. økonomisk veiledning
• At du lar deg vurdere av en yrkesveileder
• At du må disponere stønaden på bestemte måter
• At du viser ulike typer dokumentasjon, for eksempel gyldig kvittering for betalte utgifter, husleiekontrakt, legeerklæring, søknader om arbeid eller trygdeytelser med mer
• At du innleder forhandlinger med fordringshavere for å oppnå gunstigere nedbetalingsordninger
• At du utfører arbeid for kommunen. Arbeidet skal være individuelt tilrettelagt, og en del av et systematisk opplegg som har som formål at du raskest mulig blir i stand til å forsørge deg selv.
• At du selger eiendeler som du, eller familien din, ikke trenger, for eksempel hytte, campingvogn e.l.
• Har du høye boutgifter, og ingenting tyder på at de økonomiske forholdene vil bedre seg, kan det stilles krav om at du skaffer deg rimeligere bolig eller leier ut deler av den du har. NB! Vilkår om å flytte og lignende må utformes med hensyntagen til hele familiens - og da særlig eventuelle barns - situasjon
• Er du innvandrer som ikke kan norsk, vil det være aktuelt å stille krav om deltagelse i norskundervisning.

Sosialtjenesten har plikt til å utrede saken etter forvaltningslovens § 17. Det skal tas utgangspunkt i dine ressurser, behov og problemer, og dette skal skje i samarbeid med deg, slik at du får forståelse for siktemålet med vilkårsfastsettelsen, jf. også § 8-4. Dette skal skje på en slik måte at du, for å få nødvendig hjelp, ikke føler deg tvunget til å akseptere vilkår som føles krenkende eller urimelige. Både de positive og negative konsekvensene ved å stille vilkåret skal utredes. Sosialtjenesten må også vurdere om du, ut fra din spesielle situasjon, vil være i stand til å oppfylle, eller gjennomføre, vilkåret/vilkårene. Når det gjelder sosialtjenestens plikt til å rådføre seg med deg, vises til merknadene til § 8-4. Sosialtjenesten har plikt til å begrunne vedtakene, etter forvaltningslovens § 24, .

Blir du pålagt å utføre arbeidsoppgaver for kommunen i forbindelse med sosialhjelp, så vær klar over at arbeidsmiljøloven gjelder også for deg (med unntak av oppsigelsesvernet). Arbeidsoppgavene skal ikke være av tilfeldig art, de må tilpasses den enkelte og ha et vel fundert siktemål. Det kan være arbeidsoppgaver i en privat bedrift i eller utenfor kommunen, men kommunen har ansvaret.

Bryter du vilkårene som er satt, uten rimelig grunn, vil løpende sosialhjelp kunne stoppes, men det er ikke automatikk i dette. Ut fra alminnelige nødrettsbetraktninger kan en søker som befinner seg i en nødsituasjon likevel ha krav på hjelp selv om lovlige vilkår brytes uten rimelig grunn. Særlig vil det av hensyn til ektefelle eller barn, være nødvendig å yte økonomisk hjelp selv om du bryter vilkår som er fastsatt. Stønaden kan da eventuelt utbetales til ektefellen, eller i form av varer og tjenester.

Kan sosialtjenesten kreve å få tilbakebetalt (refundert) sosialhjelpen?

I enkelte tilfeller kan den det. Dette kan skje dersom du, eller ektefellen, din får etterbetalt trygdeytelser, underholdningsbidrag eller tilbakebetalt skatt. Adgangen til å kreve tilbakebetaling gjelder da uansett om hjelpen er gitt som lån eller bidrag. Du skal bli informert om refusjonskravet så tidlig som mulig.

Brudd på pliktene

Økonomiske ytelser kan holdes tilbake, eller kreves tilbakebetalt, hvis du ikke melder fra om endringer i de forhold som lå til grunn for et innvilget vedtak. Det samme gjelder hvis du ikke gir de opplysninger som sosialtjenesten ber om, eller holder tilbake informasjon som har betydning for retten til sosial stønad.

Slike forhold kan medføre straffeansvar.

Vedtaket

Når kan jeg vente svar på søknaden?

Du bør forvente et skriftlig svar innen 14 dager. Det er viktig at du har lagt ved all nødvendig dokumentasjon for at behandlingstiden skal bli så kort som mulig.

Forvaltningslovens § 11a sier:

"Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.

Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.

I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt."

I "Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo" står det:

"Forvaltningsmelding sendes klienten umiddelbart dersom en av følgende tilfeller skulle oppstå:

• Mangler ved søknaden. Dette gjelder både dersom det er manglende dokumentasjon eller utfyllingen av søknaden er mangelfull.
• Saksbehandlingstiden av en eller annen grunn forventes å overstige en måned, som er forvaltningslovens krav. Det anbefales likevel at det sendes forvaltningsmelding dersom det forventes at saksbehandlingstiden vil overstige 14 dager.
• Behov for samtale med klienten." (Pkt. 2.8.2..2.1D)

Nødhjelp skal gis i løpet av null til tre dager.

Hva bør vedtaket inneholde?

• Alle punkter i søknadsteksten skal besvares i vedtaket
• Lovhenvisning med forklaring
• Lovteksten på bestemmelser som det er henvist til
• Relevante faktiske opplysninger som vedtaket bygger på
• Korrekt begrunnelse i samsvar med evt. ytelse
• En vurdering av aktuell situasjon
• Vedtaksteksten kan også inneholde en kortfattet økonomisk oversikt
• Avslag skal vurderes både i forhold til lov om sosiale tjenester §§ 5-1 og 5-2
• Ved avslag eller delvis avslag må det angis hvilke paragrafer søknaden er avslått etter
• Henvisning til klageadgang

NB! Alle vedtak skal lovhjemles, og denne skal siteres.

Kan jeg klage på vedtak som jeg er misfornøyd med?

Ja, det kan du.

Sosialtjenesteloven sier:

"Enkeltvedtak som sosialtjenesten har truffet, kan påklages til fylkesmannen. Klagen skal forelegges helse- og sosialstyret før den sendes til fylkesmannen." (§ 8-6)

Hvis du synes vedtaket er urimelig bør du klage/anke til fylkesmannen. Klagen skal likevel sendes til sosialkontoret. Sosialkontoret har plikt til å hjelpe deg med å skrive klagen, hvis du ønsker det. Klagefristen er vanligvis tre uker fra det tidspunktet du er blitt underrettet om vedtaket. Har du ikke blitt underrettet om vedtaket, løper fristen fra det tidspunktet du har fått, eller burde ha skaffet deg kjennskap til, vedtaket. I særlige tilfeller kan klagefristen forlenges.

I klagen må du skrive hvilket vedtak du klager over, og hvordan du ønsker at det skal endres. Du kan også si noe om hvorfor du klager, og hva du mener er feil, men det er ikke et krav for å klage. Husk å undertegne klagen.

Sosialsenteret foretar en ny vurdering av saken din for å se om det er grunn til å endre avgjørelsen. Hvis sosialsenterets avgjørelse blir stående, går saken videre til fylkesmannen for behandling. Fylkesmannens avgjørelse er endelig.

Du kan bruke advokat. Fylkesmannen gir deg orientering om muligheten til å få dekket disse utgiftene. Du har rett til å se det som er skrevet om deg. Du har såkalt innsynsrett. Du kan kreve at dokumenter blir rettet hvis du mener at de inneholder feil opplysninger eller at viktige opplysninger mangler. I spesielle tilfeller kan sosialkontoret nekte å vise dokumenter. Dette gjelder sosialkontorets egne interne arbeidsdokumenter, eller dokumenter som de regner med at det er til helsemessig skade for deg å lese. Da kan du be om at advokat eller fullmektig får se dokumentene på vegne av deg. Hvis ikke særlige grunner taler mot det, skal vedkommende få se disse. Se Forvaltningslovens kapittel 4 §§ 18-21.

Brukere i Oslo som ønsker å klage på vedtak, eller måten man er blitt behandlet på av sosialkontoret, kan ta kontakt med:

FORSVARLIG LIVSOPPHOLD

"§ 5-1 Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået."

Sosialtjensteloven skal bidra til å sikre at de som selv ikke kan sørge for sitt livsopphold, skal få dette dekket av sosialtjenesten i kommunen.

"Livsopphold" er ikke noe entydig begrep. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet. Loven gir heller ingen veiledning om nivået på den økonomiske hjelpen som gis, men det er forutsatt at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal være behovsprøvet. Eventuelle kommunale satser er veiledende, og er et hjelpemiddel for det konkrete skjønnet ved vurderingen av hva den enkelte trenger for å få dekket sine nødvendige behov. Kommunen er ikke bundet av andre etaters (f eks trygdeetatens eller namsmyndighetenes) satser for hva en person trenger ved utmåling av økonomisk stønad i det enkelte tilfellet.

Økonomisk stønad skal sikre et forsvarlig, nøkternt levesett. Nedenfor gis en oversikt over utgifter som ligger i "kjerneområdet" av livsoppholdsbegrepet. Dette er utgifter som sosialtjenesten har plikt til å ta med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utbetaling av stønad. Kjerneområdet omfatter helt grunnleggende behov som mat, klær, bolig og oppvarming, men tar også hensyn til andre sider i dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Under "spesielle utgifter" er nevnt utgifter som er avhengig av den konkrete situasjonen, og som kan være en del av livsoppholdet, eller ligge utenfor dette. Dersom utgiften ikke anses å være nødvendig for søkerens livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det kan ytes stønad etter § 5-2. Denne sonderingen mellom utgifter som alltid er en del av livsoppholdet, og utgifter som kan være en del av livsoppholdet, skal bidra til en mer ensartet behandling av søknader om økonomisk stønad. Den enkeltes behov må imidlertid vurderes konkret i forhold til de utgifter vedkommende opplyser å ha i forbindelse med søknad om stønad. Hvilket stønadsnivå som er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig livsopphold, vil variere blant annet med familiesituasjonen, husholdningens størrelse, bosted, boligforhold, alder, hjelpebehovets varighet m v.

Kjerneområdet i livsoppholdsbegrepet:

Dette gjelder utgifter som sosialtjenesten har plikt til å ta med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad.

Mat og drikke
Utgiftene til mat og drikke vil variere blant annet med husholdningens størrelse, sammensetning og eventuelle barns alder. Nivået ved beregning av utgifter til mat baseres på et nøkternt, ernæringsmessig fornuftig kosthold, og gi rom for et varmt måltid hjemme per dag. Personer som av medisinske grunner er avhengig av spesielle dietter, vil som regel motta trygdeytelser til dekning av de ekstrakostnadene dette innebærer. I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra  ytelser til mat.

Klær og sko
Innkjøp av klær og sko av alminnelig god kvalitet til hverdagsbruk, fritid og andre anledninger (pentøy) er en del av livsoppholdet. Den enkeltes behov her vil variere, avhengig av alder og arbeidsforhold m v. Det kan legges til grunn at  klær i en viss utstrekning kjøpes på salg, men det bør ikke forutsettes at klær skal kjøpes brukt.

Husholdningsartikler og hygiene med mer
Utgifter som er nødvendig for personlig hygiene, f eks alminnelige toalettartikler, såpe, hårklipp, barbersaker m v, inngår i livsoppholdet. Likeså alminnelig husholdningsartikler, som rengjøringsartikler, papirvarer m.v.

TV-lisens, avis og telefon
TV-lisens og abonnement på en avis er en del av livsoppholdet. Det samme er utgifter til abonnementsavgift og et rimelig antall tellerskritt.

Fritidsaktiviteter
Kostnader knyttet til alminnelige fritidsaktiviteter skal legges til grunn ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig når det gjelder barn og unge er det viktig at de har anledning til å delta i den type aktiviteter som er vanlig for barn og unge på stedet. Også for voksne kan det etter en konkret vurdering være rimelig å yte stønad til fritidsaktiviteter og f eks deltakelse på ulike typer kurs, i organisasjonsvirksomhet og lignende.

Fritidsutstyr til barn
Hensynet til at barn skal ha en normal oppvekst til tross for familiens dårlige økonomi innebærer bl.a. at de får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. I den grad dette krever særlig utstyr, er slikt utstyr en del av livsoppholdet.

Transportutgifter
Bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med nødvendige daglige gjøremål, arbeid og fritid er en del av livsoppholdet. Behovet for å bruke slik kommunikasjon vil imidlertid avhenge av vedkommendes alder og helsetilstand, samt avstand mellom bosted og jobb, skole, aktivitetstilbud m v.

Boutgifter
Boutgifter er den største enk