|
Ikke la dere skremme av en innkalling til forliksrådet!
Av Harald Trulsrud,
leder av Arbeidssøkerforbundets (AFOs) landstyre
I de årene jeg har vært med i AFOs arbeid har jeg registrert en viss frykt for å møte i forliksrådene landet over hos våre medlemmer. Det er en frykt jeg kan forstå, men den er egentlig helt ubegrunnet. Jeg har nå sittet som dommer i Oslo Forliksråd en tid og jeg kan bare gi alle som blir innkalt til forliksrådet i sin kommune et råd – MØT OPP!
Hva er forliksrådet?
Forliksrådet er det laveste ledd i rettsystemet for sivile saker. Det er både meglingsinstans og domstol. Et krav om f.eks. betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastsatt ved dom at kravet er rettsgyldig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen.
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av 3 valgte lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunens innbyggere for fire år av gangen. Det er med andre ord ikke jurister som bekler dommer vervene i forliksrådet, det er helt alminnelige mennesker, som i sin gjerning benytter vanlig ”sunt bondevett” når de behandler saker. De må riktignok ta hensyn til jussen i sakene, men det er sunn fornuft som ofte er avgjørende. Forliksrådet har en sekretær som forestår ekspedisjon og saksbehandling. I en del kommuner er det hovedstevnevitnet eller lensmannen sekretær.
Hvilke saker behandles?
Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for Tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er:
- saker om ekteskap, skifte og barnefordeling
- saker om patenter, varemerker o.l.
- saker som er avgjort i Forbrukerutvalget.
Det er også en del saker hvor partene kan unnlate å nytte forliksrådet. De viktigste tilfellene er:
- saker hvor begge parter har vært bistått av advokat og saksøker og dennes advokat finner det uten hensikt å bringe saken inn for forliksrådet
- saker hvor innklagede ikke har kjent bopel, arbeidssted og forretningssted
- saker med flere parter hvor noen kan unntas etter loven eller pga tidligere megling
Forliksmegling og domsforhandling
Når partene møter for forliksrådet vil det først bli forsøkt megling. Kommer forlik i stand, settes det opp en forliksavtale (”rettsforlik”). Forliket underskrives av både partene og forliksrådsmedlemmene, og saken avsluttes med dette. Forliket er unntatt offentligheten.
Det er også verdt å merke seg at forliksforhandlingene foregår mellom klager og innklagede. Forliksrådsmedlemmene er i denne sammenheng bare tilretteleggere og hjelpere. Det er partene som inngår forlik – ikke forliksrådet.
Kommer forlik ikke i stand, kan forliksrådet avsi en dom hvis en av partene forlanger det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte. Under domsforhandlingene kan partene la seg representere med advokater eller andre som prosessfullmektiger, da dette er å betrakte som en vanlig rettssak. Det er visse begrensninger i domsmyndighetene for enkelte saker. Finner forliksrådet saken for vanskelig kan den henvises til Tingretten.
Selve forliksforhandlingen foregår bak ”lukkede dører”. Bare unntaksvis gis det adgang for andre å være til stede. Det gjelder i utgangspunktet også for advokater eller andre medhjelpere som ønsker å være til stede samtidig med parten. Når forliksrådet skal avgjøre avgjøre om medhjelper skal være til stede, legges det blant annet vekt på jevnbyrdighet i forholdet, herunder om motparten har advokat. Blir meglingen avsluttet uten resultat og saken går over i domsforhandling i forliket, er derimot møtene som hovedregel åpne for alle og det er ikke begrensning for bruk av medhjelper (prosessfullmektig).
Det er anledning til å føre vitner osv. under domsforhandlingene. Dersom forliksrådet finner det nødvendig så kan de også reise ut på befaring.
Forklaring av noen begreper du vil og kan møte ved en kontakt med forliksrådet:
|
Forliksklage
|
Utgangspunktet for alle saker som behandles i forliksrådet. Sendt inn av klager.
|
|
Klager
|
Gjerne et inkassoselskap, kreditor
|
|
Innklagede
|
Den som skylder kreditor et beløp
|
|
Hovedstevnevitnet og/eller stevnevitne
|
Dersom du er vanskelig å finne fram til, at for eksempel forliksrådet får posten i retur e.l. Kan det være at stevnevitnet leter deg opp og overleverer innkalling og/eller dom personlig.
Dersom en klager ikke har adresse i den kommunen der saken kommer opp i forliksrådet, kan de la seg representere av et stevnevitne. Da betaler den parten som ønsker en slik løsning et gebyr for denne tjenesten.
|
|
Tilsvar
|
Svaret innklagede avgir til forliksrådet før behandlingen i rådet. Det er klare frister for innsending av slikt svar, unnlater en innklaget å svare kan forliksrådet avgi en uteblivelsesdom.
|
|
Møteplikt – klager
|
Har personlig møteplikt dersom enten denne, eller selskapet de representerer har adresse i den kommunen forliksklagen er innlevert i.
|
|
Møteplikt - innklagede
|
Alle har personlig møteplikt, dersom de har adresse i den kommunen forliksklagen er innlevert i.
I hovedreglen skal alle forliksklager innleveres i den kommunen innklagede har bostedsadresse.
|
|
Verneting
|
Normalt er korrekt verneting i det forliksrådet innklagede har bostedsadresse.
Det finnes unntak fra dette og det er i de tilfellene der det er avtalt noe annet. Det er mange f.eks. kortselskaper som i sine avtaler har oppgitt at Oslo er korrekt verneting, dette er en avtale da begge parter har undertegnet.
|
|
Uteblivelsesdom (U-dom)
|
Avgis når innklagede ikke møter til behandling i rådet, dommen er i reglen lik påstanden til klager. Denne dommen kan begjæres oppfrisket i forliksrådet i løpet av 4 uker, men da må et rettsgebyr betales og ofte også et depositum før saken kan gjenopptas.
|
|
Avvises
|
En forliksklage avvises av forliksrådet når klager ikke møter. Det betyr at klager ikke har noen sak til behandling i forliksrådet mot innklagede. Mener klager at han fortsatt har en sak, må han ta ut ny forliksklage.
|
|
Hevet
|
Det betyr at klager har gitt beskjed til Forliksrådet om at de ikke lenger har noen sak mot innklagede og derfor trekker saken fra behandling i rådet.
|
|
Forlik
|
Partene kommer til enighet om en avtale, gjerne en nedbetalingsavtale. Et forlik er rettskraftig på lik linje med en ordinær dom i forliksrådet. Det betyr at klager kan ta forliket og gå til namsmannen for å få kravet tvangsinndrevet om avtalen ikke overholdes. Viktig at innklagede ikke avtaler et beløp som er for høyt i forhold til det økonomien tillater for det alminnelige livsoppholdet.
|
|
Erkjent dom
|
Egentlig en ordinær dom, men klager er blitt gjort oppmerksom på den økonomiske situasjonen til innklagede. Ellers en dom der innklagede vedkjenner seg kravet, men er i ute av stand til å inngå en nedbetalingsavtale på nåværende tidspunkt. Dommen er rettskraftig på lik linje med en ordinær dom i forliksrådet og klager vil følge med på inntektssituasjonen til innklagede i 10 år. Det betyr at klager kan ta dommen og gå til namsmannen for å få kravet tvangsinndrevet om en avtale om nedbetaling kan lages og overholdes.
|
|
Dom
|
Forliksrådet avsier en dom, slik som i rettsvesenet for øvrig. Den kan gå i ytterkant begge veier.
|
|
Henvisning til Tingretten
|
Slik henvisning er det en av partene som krever/begjærer. Det betyr at saken ”løftes” bort fra forliksrådet og oversendes til tingretten for behandling der.
En behandling i Tingretten er ofte kostbar fordi partene må der benytte seg av advokater i prosessen. Den tapende part blir ofte dømt til å dekke saksomkostningene til sin motpart og det kan skje at partene blir dømt til å dekke egne saksomkostninger. Det eneste som er sikkert er at advokatene skal ha sin fortjeneste for denne jobben.
|
|
Begjæring om oppfriskning
|
Det er den innklagede som kan benytte seg av denne muligheten. En slik begjæring må fremsettes skriftlig eller muntlig innen 1 måned etter forkynning av dommen.
|
|
Anke til Tingretten
|
Både klager og innklagede har mulighet for å angripe en dom gjennom en slik anke. Anke skjer ved at stevning inngis til retten (ikke forliksrådet) innen 1 måned etter forkynning av dommen. For anke må det betales gebyr til Tingretten.
En behandling i Tingretten er ofte kostbar fordi partene må der benytte seg av advokater i prosessen. Den tapende part blir ofte dømt til å dekke saksomkostningene til sin motpart og det kan skje at partene blir dømt til å dekke egne saksomkostninger. Det eneste som er sikkert er at advokatene skal ha sin fortjeneste for denne jobben.
|
|
Forkynning
|
Det er den datoen som er oppgitt som frist for den datoen en part har senest har fått innkalling med svarfrist eller fått en dom tilsendt i posten. Denne datoen kommer klart frem i det dokumentet du mottar i posten.
|
|
Offentlig forkynning
|
Dette benyttes når forliksrådene ikke klarer å spore opp vedkommende, verken gjennom normal postgang, hovedstevnevitne og eller annet. Det foregår på den måten at stevningen og en eventuell dom blir kunngjort gjennom aviser og ved at dokumentene blir hengt opp på retterstedet.
|
|
Oppfyllelsesfrist
|
Det er et utrykk som ofte kommer frem som siste ledd i en dom, ”oppfyllelsesfrist 14 dager fra forkynnelsesdato”. Dette betyr at dersom en er dømt til å betale et beløp til den andre parten så skal dette være utført senest 14 dager etter forkynnelsesdatoen.
|
Jeg har registrert at det ofte er arbeidssøkere/sosialklienter som ikke gir tilsvar og/eller de møter ikke opp til behandlingen i forliksrådet. Til de som har det slik vil jeg bare si - det er unødvendig å frykte en behandling i forliksrådet!
Det som kan skje er at den innklagede kommer frem til et forlik som innebærer at en får en nedbetalingsavtale med kreditor som er til å leve med, men det kan jo også skje at forliksrådet avsier en dom i saken dersom partene ikke kommer til enighet gjennom et forlik. Som jeg skrev over så kan en slik dom gå i ytterkant begge veier.
Det er stor forskjell i hvor ofte forliksrådene i de forskjellige kommunene har møter. Noen kommuner har et møte en gang i måneden og Oslo har fire forliksråd som arbeider på heltid med dette. Oslo behandler mellom 35-40.000 forliksklager i året. Det er en formidabel saksmengde og vært råd behandler da ca 10.000 saker året.
Dersom det er noe mer dere lurer på eller har spørsmål om når det gjelder forliksrådet, ta kontakt med Forliksrådet i din kommune.
|
