Om yrkeshemmede og attføring
av Harald Trulsrud

Arbeidssøkerforbundet er enig i at en må øke innsatsen fra det offentlige når det gjelder å bremse den kraftige økningen av uføretrygdede.
Det  må gjøres med helt andre grep enn å straffe de det gjelder økonomisk.

Enkle forslag for å få til dette kan være:
– Lokaliser arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor sammen, slik Arbeidssøkerforbundet har foreslått tidligere. Dette har vært forsøkt i en del kommuner med godt resultat. Dette vil øke samarbeidet og samordningen av hjelpetiltakene mellom disse tre etater betraktelig.
Samtidig vil det øke presset på gjeldene etater når det gjelder å stille all sin kompetanse til rådighet for vedkommende som skal ut i et attføringstiltak. Noe alle parter vil være tjent med.

– Ta brukerne mer med på utformingen/innrettingen av de tiltak som skal settes inn for å øke konkurransemulighetene i arbeidsmarkedet.
Dette vil gjøre at innretningen på attføringstiltaket er mer i tråd med den som skal gjennomføre det selv ønsker. M.a.o. vi tiltaksdeltakeren være mye mer motivert, p.g.a. at han igjen føler at han har grep om eget liv på en helt annen måte enn i dag. Slik det fungerer i dag sitter ofte den det gjelder tilbake med en følelse av at det er andre som dirigerer livet for en. Dette er ikke noen god følelse og en slik behandling virker pasifiserende og svært ofte direkte demotiverende.

– Arbeidsmarkedsetaten må gå vekk fra å i all hovedsak kun tilby korte kurs som ikke gir formell kompetanse. Om nødvendig må de på attføring få tilbud om undervisning i det ordinære skoleverket, slik at de etter endt attføringstiltak innehar en formell kompetanse.
Arbeidsmarkedet etterspør i dag arbeidstakere med formell kompetanse uten å få det. Arbeidssøkere som står igjen i ledighetskøen i dag er, langtidsledige, unge arbeidssøkere uten formell kompetanse, fremmedarbeidere og yrkeshemmede skal slå seg inn i en arbeidsmarked ofte uten formell kompetanse. Dette samtidig som at de på mange måter starter dette løpet med ”handikap” p.g.a. langtidsledighet, utenlandsk opprinnelse eller yrkeshemming.
I Sverige har arbeidsdirektøren nå reist forslag om tilføring av formell kompetanse til arbeidssøkere generelt som en nødvendighet for å klargjøre arbeidsstyrken til en framtidig konjukturoppgang. Dette mener han vil medføre at en i Sverige ikke vil komme i samme situasjon som vi har i Norge i dag, med mangel på kvalifisert arbeidskraft.

 
– Arbeidsmarkedstiltakene må innrettes slik at arbeidsgivere oppmuntres til å ansette arbeidstakere med en eller annen form for yrkeshemming.
Dette betyr at det ikke må foretas noen kutt i bevilgningene i statsbudsjettet når det gjelder arbeidsmarkedstiltak. Arbeidssøkerforbundet mener at det er å bite seg selv i halen når en reduserer disse bevilgningene fordi at arbeidsledigheten nå går ned. Det er flere grunner til det, men den viktigste er at de som i dag står igjen i køen på arbeidskontoret er de som Arbeidsmarkedsetaten selv sier er de tyngste gruppene å formidle tilbake til arbeidslivet. Dette sammen med den forverringen av den norske økonomien vi har sett det siste året, som vil medføre at antallet arbeidssøkere vil øke med et betydelig antall i 1999 gjør at arbeidsmarkedsetaten bør styrkes med et betydelig beløp i nestevårs statsbudsjett.
Etaten har behov for flere ansatte for å kunne gjøre jobben sin på en tilfredsstillende måte i forhold til etatens brukere og i forhold til en optimal forvaltning av offentlige midler.