AFO har fremdeles mange viktige oppgaver foran seg!

Vi har avholdt et nytt landsmøte i AFO siden dere fikk forrige nummer av STÅ PÅ!, og vi har fått et nytt landsstyre, noe som sikkert redaktøren sørger for at er omtalt et annet sted i bladet.

Hvorfor mener vi det er viktig at AFO fortsetter arbeidet?
Jo – vi har en A-etat som ikke tjener arbeidssøkernes interesser i tilstrekkelig grad. Der i gården mener de visst at de skal være arbeidsgivernes forlengede arm og sørge for at flest mulig av de resterende arbeidssøkerne skal over på andre varige trygdeordninger. Dette gjør de samtidig som at politikere og arbeidsgivere offisielt hevder at ordningene må bli bedre slik at det blir lettere å kombinere arbeid og trygd.
Arbeidsledigheten er så lav at Norge må starte en gedigen arbeidsinnvandring i årene framover, hevder etaten og arbeidsgiverne. Spesielt fordi at bedriftene har stort behov for ansatte med spisskompetanse innenfor en rekke områder, særlig innenfor helse- og omsorgsektoren og IT-bransjen. For å dekke dette behovet så vil de altså importere arbeidskraft.
Arbeidsgivere skal nå plutselig ansette utenlandske arbeidstakere – noe de faktisk har mulighet til også i dag – men de gjør det ikke. Det viser alle de reportasjene som har figurert i media de siste årene. I den ledighetskøen vi pr. dato har på ca.  160.000 mennesker finnes det mange med høy kompetanse innen for en rekke yrkesgrupper og bransjer – men de blir ikke ansatt! Årsakene til det er flere, slik som utenlandsk opprinnelse, har oppnådd en alder på +/- 50 år, er kvinne i produktiv alder, småbarnsforeldre, eller har vært arbeidsledig i over 26 uker (langtidsledig). I denne situasjonen vil altså arbeidsgivere og A-etat åpne for en økt arbeidsinnvandring, noe jeg mener er helt forkastelig med bakgrunn i ovennevnte.
Min motstand mot arbeidsinnvandring må ikke forstås slik at jeg er i mot innvandring generelt, for det er jeg ikke.
Det er kun dagens situasjon som gjør at jeg mener Norge ikke er modent for en økt arbeidsinnvandring. Jeg vet at de 160.000 menneskene som i dag ønsker arbeid, og ikke får, begynner å bli utålmodige – de har jo nå i det siste året fått høre at det er jobb til alle i Norge i dag – uten at de har fått jobb. De har også fått høre at arbeidskraftreserven er brukt opp her i landet, det har den tidligere Arbeidsdirektøren uttalt en rekke ganger, det står altså 160.000 mennesker i ledighetskøen som med dette har fått beskjed om at de ikke engang får være på reservelaget.
 
Det er mulig at den fungerende Arbeidsdirektøren, etter Ted Hanisch som omsider måtte forlate sin post tidligere i år, har en annen oppfatning av situasjonen. Men, han har ikke gjort noe som jeg har registrert som skulle tilsi at han mener noe annet. Så det gjør vel ikke han noe heller at forgjengeren massivt stigmatiserte og satte 160.000 mennesker utenfor arbeidsmarkedet, som ubrukelige.
Med en økt arbeidsinnvandring nå er jeg redd for en utvikling der nordmenn og fremmedarbeidere kommer i konflikt med hverandre og jeg ser en mulig konflikt mellom fremmedarbeidere som ikke får arbeid i dag og heller ikke vil få det når en eventuell ny bølge av arbeidsinnvandrere som kanskje får jobb.
Er det ellers noen som har tenkt på hvordan en økt innvandring vil slå ut på følgende områder: boligmangelen, boligpriser, renteutviklingene som en følge av boligmangel og økte boligpriser, helsevesenet, skole og andre utdanningsinstitusjoner osv.
Jeg bare spør – det er visst ikke så mange andre som tørr det, verken blant politikere, tillitsvalgte i fagbevegelsen eller andre.

 Harald Trulsrud
 Styreleder