|
|
 |
Bondeviks SATSING på fattigdommen!
Han mener vel selv at han bekjemper fattigdommen!
Av Harald Trulsrud, leder av AFOs landsstyre
Se forrige innlegg om hva Bondevik 2 regjeringen, bestående av medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, har stelt i stand for vanskeligstilte grupper her i landet når det gjelder dagpengeordningen, sykdom, attføring og rehabilitering, uførhet og aleneforsørgere.
Denne listen er på ingen måte uttømmende for de kutt/løftebrudd Bondevik? regjeringen har stått for i sin regjeringstid. Listen kan gjøres lengre, tenk bare på problemene innefor psykiatrien osv.
La oss så se litt på hva det fremlagte forslag til statsbudsjett for 2005 vil gi våre og andre vanskeligstilte grupper:
Statsminister Bondevik ynder å framstille seg selv som de fattiges forsvarer. Men når ord skal omsettes til handling, ser vi virkningene av Regjeringens fattigdomspolitikk. Regjeringen tar fra de nest fattigste for å gi til de aller fattigste.
I forslaget til statsbudsjett for neste år gir Regjeringen 255 millioner til fattigdomsbekjempelse. Det er bra. Men samtidig tar Regjeringen inn igjen det firedobbelte ? over én milliard ? fra syke mennesker gjennom økte egenandeler i helsevesenet. Da framstår fattigdomspakken som temmelig puslete.
Egenandeler på helsetjenester
Egenandelsøkningene påfører syke mennesker utgifter på til sammen 1,1 milliard kroner. Folk må betale nær tusen kroner mer for å nå egenandelstaket, som settes opp fra 1550 til 2500 kroner. Medisiner på blå resept blir dyrere, og egenandelen til lege, psykolog og fysioterapeut økes. I tillegg innføres det en ny egenandel på fysioterapi som tidligere var gratis.
Det er kun minstepensjonister som skjermes fra egenandelsøkningene. De som har en liten tilleggspensjon, havner nå i en vanskelig situasjon. De påføres store ekstrautgifter dersom de trenger medisin, lege, fysioterapeut eller psykolog.
Unge uføre som allerede sliter med trang økonomi og store utgifter til sykdom, vil rammes sterkt av dette. I tillegg mister funksjonshemmede støtte til flere hjelpemidler. Igjen ser vi at regjeringen tar fra dem som sitter nest nederst ved bordet for å gi til dem som sitter aller nederst.
Inntektsskatt
På toppen av dette kommer en usosial skatteprofil. Økt moms på alle varer og tjenester vil ramme dem som allerede må snu på krona. Folk med lave inntekter vil ikke merke noe til skattelettelsene. En som tjener 100 000 kroner får faktisk en skatteøkning på 361 kroner, mens en som tjener 1 million kroner får en skattelette på nesten 20 000 kroner. De inntektene Regjeringen drar inn fra momsen som alle betaler, deler de rundhåndet ut i skattelette til de rikeste. Totalt reduserer lettelsene i toppskatten statens inntekter med hele 4,1 milliarder kroner. I tillegg koster det 1,9 milliarder å fjerne fordelsbeskatningen på bolig, og en halv milliard å redusere formuesskatten. Disse lettelsene, som i all hovedsak kommer de velstående til gode, beløper seg til seks og en halv milliard. De 255 millionene til fattigdomstiltak blir forsvinnende små i forhold. De rike får over 200.000 i skattelette.
(http://www.dna.no/index.gan?id=27532&subid=0)
Hydro?direktør Eivind Reiten vil få en skattelette på 207.863 kroner med Bondevik? regjeringens skatteopplegg. ? En person med 5,7 millioner kroner i inntekt får altså mer bare i skattelette enn et ektepar på trygd men en liten tilleggspensjon har i total inntekt.
For å vise hvordan Regjeringens skattepolitikk slår ut, er det regnet ut hva den skatteletten enkelte høytlønte personer får. Her er noen eksempler på budsjettvinnere:
Navn Inntekt Skattelette
Eivind Reiten (Norsk Hydro) 5,7 mill. 207 863
Ole Enger (Elkem) 4,9 mill. 175 863
Svein Aaser (DnB Nor) 3,6 mill. 123 863
Kåre Valebrok (TV2) 2,5 mill. 79 863
Kjell Magne Bondevik (Statsminister) 1 mill. 19 863
Arbeid ? arbeidsmarkedstiltak
Arbeid er den beste forebygging mot fattigdom. Derfor er kampen mot arbeidsledigheten så viktig. Men også her foreskriver Regjeringen feil medisin. En av tre tiltaksplasser fra 2004 bortfaller i 2005, selv om ledigheten holder seg på et høyt nivå.
Sykepengeordningen
Når Regjeringen i tillegg bryter den inngåtte avtalen med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv, er det grunn til å frykte at enda flere vil støtes ut av arbeidslivet på grunn av sykdom. Mer av regningen for sykefravær skyves heretter over på arbeidsgiverne. Mange små bedrifter vil nok ikke ansette mennesker med kronisk sykdom, funksjonshemming eller langtids ledighet. Dessuten kan vi frykte hva neste trekk blir, når avtalen allerede er brutt. I neste omgang kan arbeidstakerne stå for tur. Vi vet jo at Høyre ønsker seg både karensdager og lavere sykepenger.
De største arbeidsgiverne med høyt sykefravær finner vi gjerne innen helse? og omsorgssektoren. Sykehusene og kommunene vil få større utgifter til sykefravær. Det går igjen ut over pasientbehandling og eldreomsorg, og fattige kommuner får det enda vanskeligere. Med altfor små bevilgninger til kommunene, blir det mindre å bruke på skole, helse og omsorg. Igjen er det slik at de som har minst, rammes mest.
Jeg kan vanskelig se at forslaget om å bevilge 1,5 mill. til Velferdsalliansen veier opp for det disse gruppene er nødt til å gi fra seg for å finansiere Bondeviks satsing på fattigdommen. 2005 budsjettet vil fortsette med å øke antallet sosialhjelpsmottakere her i landet og det er det motsatte av å fjerne fattigdommen blant folk i mine øyne.
|
 |
|
|
Det blir strid om dagpenger på Arbeiderpartiets landsmøte over påske. Østfold Ap går inn for å heve arbeidsledighetstrygden, men sentralstyret vender tommelen ned for forslaget.
|
|
|
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er positive til tiltakspakka regjeringen la frem i dag.
Til tross for at vi kommer til å få en kraftig økning i antall arbeidsledige i år og en mulig økning i 2010, ser det ut som om regjeringen tar et grep for å begrense skadevirkningene for de som mister jobben.
|
|
|
|
Attføringsordningen misbrukes av useriøse bedrifter som vil ha billig arbeidskraft.
|
|
|
|
Regjeringens vedtok 1. april å opprette et kontaktutvalg for fattigdomsbekjempelse, hensikten var visstnok at de fattige skulle få nærmere kontakt med regjeringen.
|
|
|
|
Norge går så det suser, og rikdommen øker for hvert år. Men en gruppe får ikke delta i velferdsøkningen og dansen rundt gullkalven. Fra 1993 til 2006 har normallønningene, regulert for prisvekst, gått opp med 48 %. I samme periode har sosialhjelpssatsene gått ned med 6 %. (Tallene er hentet fra Aleneforeldreforeningens pressemelding den 03.01.08) Med andre ord et vannvittig inntektsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.
|
|
|
|
Regjeringen har kommet med nye veiledende satser for sosialhjelp for 2008. Satsene innholder kun en prisjustering på 2,5%. Dette i ett år der Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå spår en lønnsvekst for resten av samfunnet på rundt 6%. Det vil si at regjeringen ikke vil at sosialklienter skal ha mer å rutte med i år enn i fjor og at de sammenlignet med resten av samfunnet vil få mindre.
|
|
|
Denne bloggen skrev jeg den 18. september her og det er tragisk at debatten først tar av når et inkassoselskap mister konsesjonen etter at Kredittilsynet har utført en kontroll. Det forundrer meg at debatten ikke kan ta et annet spor og først og fremst sette skyldneres håpløse situasjon i sentrum.
Kan en ikke gjøre opp en krav på 5 000 kroner, så er det helt sikkert at en ikke kan betale det dobelte. Intrum Justitia er blitt fratatt bevillingen til å drive videre av Kredittilsynet, men selskapet har anket denne avgjørelsen inn for departementet. Jeg kan vanskelig se at departementet kan gjøre om tilsynets avgjørelse i denne saken. Det er faktisk andre gang dette selskapet er blitt tatt for uregelmessigheter/ulovligheter. Selskapet skylder på datafeil, eller systemfeil, uhørt - skulle like å høre hva de ville svart om en skyldner unnskyldte seg med det samme.
|
|
|
|
Bergen kommune sulteforer de fattige barna, barnefamilier må leve av nesten 50 000 kroner mindre enn statens veiledende norm for sosialhjelp, skriver Robin Hoodhuset i Bergen i en pressemelding den 28. november.
|
|
|
|
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) takker statsråd Bjarne Håkon Hanssen for en ualminnelig klar og utvetydig uttalelse om at regjeringen ikke vil øke sosialhjelpssatsene i budsjettet for 2008 og heller ikke i 2009. Dette er ikke bare en glideflukt bort fra det som er nedfelt i Soria Moria erklæringen (side 36) men det er en offentlig vraking av den inngåtte felleserklæringen mellom AP, SV og SP.
|
|
|
|
Arbeidssøkerforbundet i Norge har valgt å ta regjeringens Soria Moria erkæring på alvor når det gjelder bekjempelse av fattigdom her i landet har grunn til å være svært skuffet over det budsjettforslaget de nå har lagt fram. Den bebudete satsingen når det gjelder fattigdomsbekjempelse har nå uteblitt i 3 budsjetter fra denne regjeringen, så det er blitt normalt og derfor bør denne pinglete satsingen være overraskende – men, fortsatt er det skuffende.
|
|
|
|
Jeg har tidligere skrevet en en e-post til Statsministeren, Finansdepartementet, Justisdepartementet osv. der overskriften var "Inkassosalærer skaper fattige". I dag har Justisdepartementet svart og vi legger ut svaret her.
|
|
|
|
Som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er det ofte jeg blir sittende og reflektere over forskjellige sider av livet og samfunnet rundt oss – ikke minst hvor tilfeldig urettferdighet og andre ulykker kan ramme oss, som lyn fra klar himmel.
|
|
|
|
Det er en kjensgjerning at det å havne i klørne på et inkassobyrå her i landet ikke bare ”koster skjorta”, men faktisk så koster det ”hele garderoben”!
|
|
|
|
Praksisplasser i bedrifter skulle gi ikke-vestlige innvandrere arbeidstrening for å gjøre det lettere for dem å komme i vanlig jobb senere. Men de fleste innvandrere får lite utbytte av å ha en praksisplass, viser nå rapporten «Vi får jo to ekstra hender» fra forskningsstiftelsen Fafo.
|
|
|
- Funksjonshemmede får ikke arbeid
Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i dag bekrefter at mange funksjonshemmede vil i arbeid. Hele 46 000 funksjonshemmede oppgir at de ufrivillig står uten fast arbeid.
SSB sin undersøkelse viser at i en tid med sterkt press i arbeidsmarkedet er det prosentvis like få funksjonshemmede i arbeid som for ett år siden. Mens det i fjor var 45,8 prosent er det i år 45,3 prosent funksjonshemmede som oppgir å være i arbeid.
|
|
|
|
