|
|
 |
Husokkupasjoner i 1920
Av Harald Fagerhus
Rundt 1920 var boligforholdene for arbeiderklassen i de store byene elendige. I Kristiania var det bare fem prosent av boligene som var eid av de som bodde der. I flere byer ble det opprettet leieboerforeninger. I 1919 ble Bergens leieboerforening stiftet etter initiativ av den danskfødte sosialisten Robert Nielsen og DNA. Denne ble etter hvert godt organisert. Utkastelser ble hindret, og ledige hus og leiligheter ble sporet opp og tatt i bruk ved innflytting av husløse. De ble regelrett okkupert. Ca. 70 familier ble på denne måten hjulpet av foreningen frem mot sommeren 1920. Aksjonene ble massivt fordømt av Huseierforeningen, Høyre og avisene. Gjennom "handlingens propaganda" fikk man presset bystyret til å kjøpe et tomteområde for bygging av 6000 leiligheter. Syndikalistene var representert i styret for leieboerforeningen, og hadde formannen i to perioder i 1920. Syndikalistene Larsen og Cornelius Corneliussen tok det tyngste løft og det største ansvar både når det gjaldt organiseringen og utførelsen av aksjonene. Arbeiderbevegelsen i Bergen søkte å hindre at Robert Nielsen ble utvist, men han ble til slutt jaget ut av Norge fordi han hadde vært behjelpelig med å skaffe husløse arbeiderfamilier tak over hodet: "Regjeringens dekret lød: 'Robert Nielsen skal utvises fra landet, fordi ha har skaffet husvilde arbeidere hus, fordi han har været behjælpelig med at forhindre, at disse skal fryse ihjel paa gater eller i portrum.'"
Carl O. Tangen skriver: "I den sidste tid har det ogsaa vist sig tendenser til en opvaagnende klassebevidsthet ogsaa blandt de norske arbeidere. Den internationale aand som til endel præget demonstrationen mot Robert Nielsens utvisning i Bergen var et uttryk for dens komme, og utviklingen og fremgangen av den federative, syndikalistiske kamporganisation i den senere tid er et budskap om en forestaaende kampstemning blandt de norske arbeidere."
I Kristiania var det eldre leieboerutvalget i arbeiderbevegelsen under 70-åringen Dines Mikael Jensen (1850-1928) ikke et egnet organ for militante aksjoner, og det sto i veien for andre initiativer. (Dines Jensen var LO-leder 1900-01.) En leieboerforening etter bergensk mønster ble stiftet 22. februar 1920 uavhengig av, og på siden av, DNA og fagbevegelsen. Initiativtaker var Kristiania ungsocialistiske forening. Trygve Aakervik holdt foredrag. Det meldte seg straks inn 100 medlemmer. Foreningen fikk ingen stor tilslutning, men ble likevel et interessant objekt for politispioner. "Foreningens opgave er at ivareta leieboernes og de husvildes interesser med alle til raadighet staaende midler." Foreningen gjennomførte enkelte aksjoner som vakte stor oppsikt, men fikk aldri den anerkjente stilling i arbeiderbevegelsen som foreningen i Bergen. DNA valgte å satse på det gamle leieboerutvalget, og ledelsen i Kristiania faglige Samorganisasjon stilte seg kjølig til aksjonene. Leieboerforeningen på sin side ønsket å overta leieboerutvalgets stilling, men hevdet samtidig sin uavhengighet ved å avvise kollektiv innmelding fra fagforeninger, og bare godta individuelt medlemskap. Fra sommeren 1920 ebbet de militante boligaksjonene ut. Både i Bergen og Kristiania ble ledende aksjonister dømt for å ha flyttet folk inn i tomme leiligheter.
|
 |
|
|
Det blir strid om dagpenger på Arbeiderpartiets landsmøte over påske. Østfold Ap går inn for å heve arbeidsledighetstrygden, men sentralstyret vender tommelen ned for forslaget.
|
|
|
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er positive til tiltakspakka regjeringen la frem i dag.
Til tross for at vi kommer til å få en kraftig økning i antall arbeidsledige i år og en mulig økning i 2010, ser det ut som om regjeringen tar et grep for å begrense skadevirkningene for de som mister jobben.
|
|
|
|
Attføringsordningen misbrukes av useriøse bedrifter som vil ha billig arbeidskraft.
|
|
|
|
Regjeringens vedtok 1. april å opprette et kontaktutvalg for fattigdomsbekjempelse, hensikten var visstnok at de fattige skulle få nærmere kontakt med regjeringen.
|
|
|
|
Norge går så det suser, og rikdommen øker for hvert år. Men en gruppe får ikke delta i velferdsøkningen og dansen rundt gullkalven. Fra 1993 til 2006 har normallønningene, regulert for prisvekst, gått opp med 48 %. I samme periode har sosialhjelpssatsene gått ned med 6 %. (Tallene er hentet fra Aleneforeldreforeningens pressemelding den 03.01.08) Med andre ord et vannvittig inntektsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.
|
|
|
|
Regjeringen har kommet med nye veiledende satser for sosialhjelp for 2008. Satsene innholder kun en prisjustering på 2,5%. Dette i ett år der Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå spår en lønnsvekst for resten av samfunnet på rundt 6%. Det vil si at regjeringen ikke vil at sosialklienter skal ha mer å rutte med i år enn i fjor og at de sammenlignet med resten av samfunnet vil få mindre.
|
|
|
Denne bloggen skrev jeg den 18. september her og det er tragisk at debatten først tar av når et inkassoselskap mister konsesjonen etter at Kredittilsynet har utført en kontroll. Det forundrer meg at debatten ikke kan ta et annet spor og først og fremst sette skyldneres håpløse situasjon i sentrum.
Kan en ikke gjøre opp en krav på 5 000 kroner, så er det helt sikkert at en ikke kan betale det dobelte. Intrum Justitia er blitt fratatt bevillingen til å drive videre av Kredittilsynet, men selskapet har anket denne avgjørelsen inn for departementet. Jeg kan vanskelig se at departementet kan gjøre om tilsynets avgjørelse i denne saken. Det er faktisk andre gang dette selskapet er blitt tatt for uregelmessigheter/ulovligheter. Selskapet skylder på datafeil, eller systemfeil, uhørt - skulle like å høre hva de ville svart om en skyldner unnskyldte seg med det samme.
|
|
|
|
Bergen kommune sulteforer de fattige barna, barnefamilier må leve av nesten 50 000 kroner mindre enn statens veiledende norm for sosialhjelp, skriver Robin Hoodhuset i Bergen i en pressemelding den 28. november.
|
|
|
|
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) takker statsråd Bjarne Håkon Hanssen for en ualminnelig klar og utvetydig uttalelse om at regjeringen ikke vil øke sosialhjelpssatsene i budsjettet for 2008 og heller ikke i 2009. Dette er ikke bare en glideflukt bort fra det som er nedfelt i Soria Moria erklæringen (side 36) men det er en offentlig vraking av den inngåtte felleserklæringen mellom AP, SV og SP.
|
|
|
|
Arbeidssøkerforbundet i Norge har valgt å ta regjeringens Soria Moria erkæring på alvor når det gjelder bekjempelse av fattigdom her i landet har grunn til å være svært skuffet over det budsjettforslaget de nå har lagt fram. Den bebudete satsingen når det gjelder fattigdomsbekjempelse har nå uteblitt i 3 budsjetter fra denne regjeringen, så det er blitt normalt og derfor bør denne pinglete satsingen være overraskende – men, fortsatt er det skuffende.
|
|
|
|
Jeg har tidligere skrevet en en e-post til Statsministeren, Finansdepartementet, Justisdepartementet osv. der overskriften var "Inkassosalærer skaper fattige". I dag har Justisdepartementet svart og vi legger ut svaret her.
|
|
|
|
Som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er det ofte jeg blir sittende og reflektere over forskjellige sider av livet og samfunnet rundt oss – ikke minst hvor tilfeldig urettferdighet og andre ulykker kan ramme oss, som lyn fra klar himmel.
|
|
|
|
Det er en kjensgjerning at det å havne i klørne på et inkassobyrå her i landet ikke bare ”koster skjorta”, men faktisk så koster det ”hele garderoben”!
|
|
|
|
Praksisplasser i bedrifter skulle gi ikke-vestlige innvandrere arbeidstrening for å gjøre det lettere for dem å komme i vanlig jobb senere. Men de fleste innvandrere får lite utbytte av å ha en praksisplass, viser nå rapporten «Vi får jo to ekstra hender» fra forskningsstiftelsen Fafo.
|
|
|
- Funksjonshemmede får ikke arbeid
Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i dag bekrefter at mange funksjonshemmede vil i arbeid. Hele 46 000 funksjonshemmede oppgir at de ufrivillig står uten fast arbeid.
SSB sin undersøkelse viser at i en tid med sterkt press i arbeidsmarkedet er det prosentvis like få funksjonshemmede i arbeid som for ett år siden. Mens det i fjor var 45,8 prosent er det i år 45,3 prosent funksjonshemmede som oppgir å være i arbeid.
|
|
|
|
