RÅD OG HJELP VED SOSIALKONTORET

Sosialkontoret er et kommunalt servicekontor som er satt til å forvalte Lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten har plikt til å gi deg informasjon og veiledning. Loven skal være et sikkerhetsnett som skal fange opp dem som ikke har nok å leve av. Sosialtjenesten skal ha god oversikt over hjelpetilbud, og kan henvise til andre instanser om nødvendig. Sosialkonsulentene er utdannet til å gi praktiske råd og hjelp. Du kan få hjelp både gjennom personlig samtale og gjennom samtalegrupper.

Økomomisk sosialhjelp er en rettighet, jfr. Sosialtjenesteloven.

Hva er formålet med "Lov om sosiale tjenester"?
"§ 1-1. Lovens formål.
Formålet med denne loven er
a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre."

Hovedformålet med lovens bestemmelser om økonomisk stønad er å sikre at den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold likevel har trygghet for et forsvarlig livsopphold. Økonomisk stønad er en selvstendig ytelse, men har også det siktemål å gjøre søkeren selvhjulpen og etter hvert uavhengig av stønad.

Hvem kan få sosialhjelp?
"§ 1-2. Lovens virkeområde.
Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard."

I følge forskriftene omfatter loven alle som har lovlig opphold i Norge. Samtidig skilles det mellom det å ha opphold og det å ha bopel når det gjelder omfanget av de ytelser som gis med hjemmel i loven. Personer som ikke har lovlig opphold i Norge har ikke krav på økonomisk stønad etter kapittel 5 i loven.

Hvor henvender jeg meg hvis jeg trenger sosialhjelp?
Sosialtjenesteloven sier:
"Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i kommunen." (§ 10-1)
Bestemmelsen legger ansvaret for å yte hjelp og tjenester etter loven til oppholdskommunen. Det vil si den kommunen hvor du oppholder deg, enten du bor der eller oppholder deg der rent midlertidig. Dette skal forhindre deg i å bli kasteball mellom kommuner. Er du i en kommune kun på kortvarig besøk/gjennomreise, kan kommunen henvise deg til bostedskommunen din.
Hvis du bor i en institusjon, eller et asylmottak, som ligger i en annen kommune enn der du sist oppholdt deg, gjelder spesielle regler.

Har andre plikt til å forsørge meg?
Er du mindreårig, dvs. under 18 år, har foreldrene dine forsørgelsesplikt. Er du over 18 år og går på videregående skole, har også foreldrene dine forsørgelsesplikt, jf. Barnelovens § 53.
Er du over 18 år, har ikke foreldrene dine plikt til å forsørge deg. Bor du hjemme, må du sørge for å ha husleiekontrakt med foreldrene dine. Noen sosialkontorer gir full sats som enslig til en voksen som bor hjemme hos foreldrene sine. Andre sosialkontorer gir bofellesskapssats i stedet for full sats som enslig, fordi de mener at disse ikke har egen husholdning og at alle voksne i familien bidrar til felles husholdning. I Oslo har Bystyret vedtatt (desember 2003): "Utbetaling til unge hjemmeboende til og med fylte 23 år tilpasses ved at sosialhjelpen settes til barnetillegget." Unge, hjemmeboende arbeidsledige i Oslo får dermed snaue 1000 kroner måneden, tilsvarende barnetillegget, i motsetning til over 3300 kroner dersom Oslo hadde fulgt statens veiledende satser.

"Voksne som leier av foreldre eller andre slektninger uten å ha felleshusholdning med dem, skal som hovedregel vurderes som selvstendige sosialhjelpssøkere", skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og familieavdelingen, i Informasjonsskriv 2/99 til sosialkontorene i Oslo og Akershus.

Ektefeller har gjensidig plikt til å forsørge hverandre etter evne, jf. Ekteskapsloven § 38. Det samme gjelder registrerte partnere, jf. § 3 i Lov om registrert partnerskap.

Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, og kan heller ikke pålegges en slik plikt. En samboer som søker sosialhjelp skal derfor vurderes selvstendig.   Sosial- og Helsedirektoratet har likevel kommet med et nytt rundskriv - IS-6/2004 - som på mange måter likestiller samboende og ektefeller i forhold til sosialhjelp. Dette som en oppfølgning av Familiemeldingen, og er grunngitt i at ektefeller ikke skal være verre stilt en samboende. Som en konsekvens av dette vil samboere få en større forsørgelsesplikt ovenfor hverandre, og det vil dermed bli vanskeligere for alle som lever i ekteskapslignende forhold å motta sosialhjelp så lenge samboer er i stand til å forsørge den andre. Samboere skal i utgangspunktet behandles på samme måte som ektefeller ved tildeling og utmåling av økonomisk stønad, men det skal foretas et konkret skjønn i hver sak. Det er lagt særlig vekt på at samboere ikke bør ha økonomiske fordeler fremfor ektepar. Manglende rettslig underholdsplikt mellom samboere kan ikke være avgjørende. I rundskrivet står det bl.a.: "Den enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget underhold ved å utnytte aktuelle muligheter til forsørgelse. I tilfeller der en samboer søker om stønad, bør sosialtjenesten undersøke mulighetene for at vedkommende kan forsørges av sin samboer. Samboere må i praksis forutsettes å være innstilt på å bistå hverandre på samme måte som ektefeller, selv om de ikke kan tvinges til dette med rettslige midler."  I samboerforhold med felles barn kan det normalt ikke kreves sosialhjelp til underhold av felles barn, hvis en av samboerne har tilstrekkelige inntekter til å forsørge barna alene.

Søkere som bor i ulike typer bofellesskap hvor det ikke foreligger rettslig underholdsplikt er i utgangspunktet enslige i rettslig forstand, og vurderes selvstendig.

Blir den økonomiske sosialhjelpen alltid gitt som bidrag?
Det vanligste er å gi økonomisk sosialhjelp som bidrag, men hjelpen kan også gis som lån, garanti for lån eller i form av varer og tjenester. Hvis det gis hjelp til å dekke gjeldsutgifter, gis hjelp til avdragene vanligvis som lån, mens hjelp til løpende renteutgifter vanligvis gis som bidrag.
Før sosialtjenesten avgjør om hjelpen skal gis som lån, skal den vurdere om du har mulighet for å tilbakebetale lånet. Det er et dyrt lån.

Sosialtjenesten kan ikke forandre et vedtak slik at sosialhjelp gitt som bidrag senere skal anses som lån. Derimot kan sosiallån i visse tilfeller gjøres om til bidrag.

Sosialhjelpen gis som kontanthjelp, og bare unntaksvis i form av varer og tjenester. Hvis sosialtjenesten har holdepunkter for å frykte at du ikke bruker pengene på den måten som vedtaket bestemmer, kan varer og tjenester likevel bli løsningen.

Vurderingen av inntektssiden - sosialhjelpens subsidiære karakter

Du har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget underhold ved å utnytte alle inntekter og andre aktuelle muligheter til forsørgelse. Dette innebærer kort sagt at alle de alminnelige inntektsformene, så som arbeid, offentlig og privat pensjon, forsørgelse, andre økonomiske rettigheter m.v. skal utnyttes fullt ut, og det kan legges til grunn at midlene brukes til livsopphold ved vurdering av behov for, og ved beregning av, sosial stønad.

Dette innebærer at sosialkontoret ser på hva du har av:
* inntektsgivende arbeid 
* trygdeytelser og pensjoner 
* engangsstønad ved fødsel 
* barnetrygd 
* kontantstøtte 
* barnebidrag 
* bostøtte 
* krav på underhold fra ektefelle/tidligere ektefelle 
* krav på underhold av foreldre hvis du er under 18 år 
* arv 
* innestående midler i bank e.l. 
* lån i Statens Lånekasse for Utdanning 
* leieinntekter 
* inntekter av salg av eiendom o.l. 
* erstatningsutbetalinger 
* tilbakebetalt skatt 
* andre økonomiske rettigheter

Når kommunen medregner engangsstønad ved fødsel som inntekt, må den samtidig ta hensyn til alle tilsvarende utgifter i forbindelse med fødselen. Når barnetrygd og kontantstøtte medregnes som inntekt, må kommunen også ta hensyn til utgifter knyttet til barnets livsopphold ved utmåling av stønad. Alle andre "økonomiske rettigheter" må også være utnyttet før du har krav på økonomisk stønad. Med "økonomiske rettighet" menes de inntektsmulighetene du har rett til eller anledning til å søke om, og som er alminnelig å benytte seg av i den livssituasjon du befinner seg i. De vanligste økonomiske rettigheter er nevnt ovenfor. Andre økonomiske rettigheter kan f.eks. være støtteordninger ved etablering, kommunale bostøtteordninger, stipender, ytelser etter utlendingsmyndighetens pengereglement m.v.

I tråd med dette, har asylsøkere som er i, eller har tilbud om, opphold i statlig mottak som hovedregel ikke krav på sosialhjelp. Søknader fra disse kan normalt avslås med henvisning til at livsoppholdet er sikret i mottaket.