Plikter

Hva kan kreves av meg?
Du må gi de opplysninger som sosialkontoret trenger for å få behandlet søknaden din. Du er likevel ikke forpliktet til å gi opplysninger ut over dette. Du må kunne dokumentere alle inntekter og utgifter. Hvis du har andre muligheter til å bli selvhjulpen, må du bruke disse mulighetene først. Det kan ikke kreves at du tar opp banklån, eller ber om hjelp fra slekt og familie. Du har krav på hjelp mens du venter på at vedtak skal fattes. Det kan i visse tilfeller stilles nærmere vilkår for hjelpen. All råd, veiledning og annen informasjon ved sosialkontoret er frivillig.

Hvilken dokumentasjon kan kreves?

Alle inntekter og utgifter må kunne dokumenteres. Når du søker om sosialhjelp, må du forevise/ta med deg: 
* lønnsslipper og/eller kvittering på mottatte bidrag, stønader eller trygdeytelser 
* kontoutskrifter 
* husleiebok, leieavtale 
* oversikt over renter og avdrag på boliglån og andre lån
* regninger på strøm og andre nødvendige utgifter

Sosialkontoret kan selv innhente opplysninger om deg. Opplysninger skal så langt det er mulig innhentes i samarbeid med deg eller slik at du har kjennskap til innhentingen. Sosialtjenesten kan kreve opplysninger fra andre offentlige organer.

Har jeg plikt til å ta arbeid?
Er du arbeidsledig, kan sosialtjenesten kreve at du står tilmeldt arbeidskontoret; dvs. at du er registrert som aktiv arbeidssøker. Arbeidskontoret har egne regler for dette. Du kan ikke la være å ta en ledig jobb, eller delta på arbeidsmarkedstiltak, fordi du heller vil ha sosialhjelp.
Det kan også stilles krav om at du skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge du får sosialhjelp ("Arbeid for sosialhjelp"). Vær klar over at Arbeidsmiljøloven også gjelder for deg, med unntak av kapittel XI, utbetaling av lønn og ferie,og kapittel XII, ansettelse, oppsigelse og avskjed.

Kan sosialkontoret stille vilkår for å gi meg sosialhjelp?
Ja, men vilkårene må ikke være urimelige, eller virke krenkende på din integritet. Vilkår skal fastsettes i samarbeid med deg, "så langt det er mulig", men det dreier seg likevel ikke om en avtale mellom likeverdige parter. Sosialtjenesten utøver myndighet når den stiller vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk stønad. Gode resultater oppnås lettest dersom sosialkontoret og du samarbeider. Mulighetene for å finne egnede tiltak - og at du gjennomfører et tiltak -  er mye større dersom det tas utgangspunkt i dine egne ønsker, og dersom du selv deltar i utformingen.

Sosialtjenesteloven sier:
"§ 5-3. Bruk av vilkår.
Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se også § 5-4 tredje ledd og § 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre lover.
Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres."

Sosialkontoret vil i enkelte tilfeller å knytte vilkår til vedtak om sosial stønad med sikte på å gjøre deg i stand til å ta ansvar for din egen livssituasjon slik at du kan gjøre ditt for å komme ut av avhengighetsforholdet til hjelpeapparatet.

Ifølge denne bestemmelsen har sosialtjenesten en skjønnsmessig adgang til å sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkåret/ vilkårene må i så fall gå uttrykkelig frem av vedtaket.
Vilkåret må ikke være i strid med sosialtjenestelovens egne bestemmelser eller med andre lover. Vilkåret må tilgodese formålet med hjelpen og ikke være urimelig tyngende. Ved vurdering av om det skal stilles vilkår, må det tas utgangspunkt i din situasjon, og vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket om å gi stønad.
Om det skal stilles vilkår, og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles, må vurderes individuelt. Det skal ikke være automatikk i bruk av vilkår. Det skal være et ledd i den sosiale behandlingen. Det bør også vurderes om det er nødvendig å stille vilkår, eller om sosialkontoret kan oppnå det samme ved frivillig avtale med deg.

Det er ikke adgang til å sette vilkår som på en urimelig måte begrenser din handle- eller valgfrihet. Vilkåret må ikke ramme integriteten din på en uheldig eller krenkende måte, eller være for byrdefullt for deg i forhold til det formål som ønskes oppnådd.

Eksempler på urimelige vilkår:
* Vilkår om å delta sammen med andre sosialhjelpsmottakere i samtalegrupper hvor personlige problemer blir drøftet kan være ulovlig fordi det krenker den enkeltes integritet og selvfølelse.
* Det er ikke adgang til å stille som vilkår at du legger deg inn på psykiatrisk institusjon, rusmiddelinstitusjon e.l. for observasjon eller behandling, selv om dette anbefales av sakkyndige.
* Dersom du også mottar trygd, vil det ikke være adgang etter sosialtjenesteloven å stille som vilkår at sosialtjenesten skal disponere trygden for at du skal få økonomisk stønad. (Folketrygdloven § 22-6 åpner for at trygden i visse særlige tilfeller utbetales f.eks. til sosialkontoret, men det er trygdekontoret, fylkestrygdekontoret og Aetat som kan fatte vedtak om dette. Sosialtjenesten kan derfor ikke stille vilkår om å disponere trygden din.)
* Vilkår om at du skal avlegge blodprøve eller urinprøve .

Eksempler på "rimelige" vilkår:
* Hvis du er arbeidsledig, at du samarbeider med arbeidskontoret om å skaffe deg arbeid og/eller dagpenger
* At du deltar på arbeidstrenings-, omskolerings- eller jobbsøkerkurs (kvalifiserings- eller kompetansegivende tiltak) 
* At du møter til veiledningssamtaler, f.eks. økonomisk veiledning 
* At du lar deg vurdere av en yrkesveileder 
* At du må disponere stønaden på bestemte måter 
* At du viser ulike typer dokumentasjon, for eksempel gyldig kvittering for betalte utgifter, husleiekontrakt, legeerklæring, søknader om arbeid eller trygdeytelser med mer 
* At du innleder forhandlinger med fordringshavere for å oppnå gunstigere nedbetalingsordninger 
* At du utfører arbeid for kommunen. Arbeidet skal være individuelt tilrettelagt, og en del av et systematisk opplegg som har som formål at du raskest mulig blir i stand til å forsørge deg selv.

* At du selger eiendeler som du, eller familien din, ikke trenger, f.eks. hytte, campingvogn e.l. 
*Har du høye boutgifter, og ingenting tyder på at de økonomiske forholdene vil bedre seg, kan det stilles krav om at du skaffer deg rimeligere bolig eller leier ut deler av den du har. NB! Vilkår om å flytte og lignende må utformes med hensyntagen til hele familiens - og da særlig eventuelle barns - situasjon. 
* Er du innvandrer som ikke kan norsk, vil det være aktuelt å stille krav om deltagelse i norskundervisning.

Sosialtjenesten har plikt til å utrede saken etter forvaltningslovens § 17. Det skal tas utgangspunkt i dine ressurser, behov og problemer, og dette skal skje i samarbeid med deg, slik at du får forståelse for siktemålet med vilkårsfastsettelsen, jf. også § 8-4. Dette skal skje på en slik måte at du, for å få nødvendig hjelp, ikke føler deg tvunget til å akseptere vilkår som føles krenkende eller urimelige. Både de positive og negative konsekvensene ved å stille vilkåret skal utredes. Sosialtjenesten må også vurdere om du, ut fra din spesielle situasjon, vil være i stand til å oppfylle, eller gjennomføre, vilkåret/vilkårene. Når det gjelder sosialtjenestens plikt til å rådføre seg med deg, vises til merknadene til § 8-4. Sosialtjenesten har plikt til å begrunne vedtakene, etter forvaltningslovens § 24.

Blir du pålagt å utføre arbeidsoppgaver for kommunen i forbindelse med sosialhjelp, så vær klar over at også  Arbeidsmiljøloven gjelder for deg (med unntak av kapittel XI, utbetaling av lønn og ferie,og kapittel XII, ansettelse, oppsigelse og avskjed). Arbeidsoppgavene skal ikke være av tilfeldig art, de må tilpasses den enkelte, og ha et vel fundert siktemål.

Bryter du vilkårene som er satt, uten rimelig grunn, vil løpende sosialhjelp kunne stoppes, men det er ikke automatikk i dette. Ut fra alminnelige nødrettsbetraktninger kan en søker som befinner seg i en nødsituasjon likevel ha krav på hjelp selv om lovlige vilkår brytes uten rimelig grunn. Særlig vil det av hensyn til ektefelle eller barn, være nødvendig å yte økonomisk hjelp selv om du bryter vilkår som er fastsatt. Stønaden kan da eventuelt utbetales til ektefellen, eller i form av varer og tjenester.

Du kan klage på hele, eller deler av, vedtaket som inneholder vilkår. Dvs. at du kan klage på selve vilkårssettingen, samtidig som du kan være enig i resten av vedtaket.

Kan sosialtjenesten kreve å få tilbakebetalt (refundert) sosialhjelpen?
I enkelte tilfeller kan den det. Dette kan skje dersom du, eller ektefellen din, får etterbetalt trygdeytelser, underholdningsbidrag eller tilbakebetalt skatt. Adgangen til å kreve tilbakebetaling gjelder da uansett om hjelpen er gitt som lån eller bidrag. Du skal bli informert om refusjonskravet så tidlig som mulig.

Brudd på pliktene
Økonomiske ytelser kan holdes tilbake, eller kreves tilbakebetalt, hvis du ikke melder fra om endringer i de forhold som lå til grunn for et innvilget vedtak. Det samme gjelder hvis du ikke gir de opplysninger som sosialtjenesten ber om, eller holder tilbake informasjon som har betydning for retten til sosial stønad.
Slike forhold kan medføre straffeansvar.