STØTTE TIL LIVSOPPHOLD

"§ 5-1 Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.
Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået."

Sosialtjensteloven skal bidra til å sikre at de som selv ikke kan sørge for sitt livsopphold, skal få dette dekket av sosialtjenesten i kommunen.

"Livsopphold" er ikke noe entydig begrep. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet. Loven gir heller ingen veiledning om nivået på den økonomiske hjelpen som gis, men det er forutsatt at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal være behovsprøvet. Eventuelle kommunale satser er veiledende, og er et hjelpemiddel for det konkrete skjønnet ved vurderingen av hva den enkelte trenger for å få dekket sine nødvendige behov. Kommunen er ikke bundet av andre etaters (f.eks. trygdeetatens eller namsmyndighetenes) satser for hva en person trenger ved utmåling av økonomisk stønad i det enkelte tilfellet.
Økonomisk stønad skal sikre et forsvarlig, nøkternt levesett. Nedenfor gis en oversikt over utgifter som ligger i "kjerneområdet" av livsoppholdsbegrepet. Dette er utgifter som sosialtjenesten har plikt til å ta med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utbetaling av stønad. Kjerneområdet omfatter helt grunnleggende behov som mat, klær, bolig og oppvarming, men tar også hensyn til andre sider i dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Under "Spesielle utgifter" er nevnt utgifter som er avhengig av den konkrete situasjonen, og som kan være en del av livsoppholdet, eller ligge utenfor dette. Dersom utgiften ikke anses å være nødvendig for livsoppholdet ditt, må sosialtjenesten vurdere om det kan ytes stønad etter § 5-2. Denne sonderingen mellom utgifter som alltid er en del av livsoppholdet, og utgifter som kan være en del av livsoppholdet, skal bidra til en mer ensartet behandling av søknader om økonomisk stønad. Ditt behov må imidlertid vurderes konkret i forhold til de utgifter du opplyser å ha i forbindelse med søknad om stønad. Hvilket stønadsnivå som er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig livsopphold, vil variere blant annet med familiesituasjonen, husholdningens størrelse, bosted, boligforhold, alder, hjelpebehovets varighet m.v.

Kjerneområdet i livsoppholdsbegrepet:

Dette gjelder utgifter som sosialtjenesten har plikt til å ta med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad.

Mat

Utgiftene til mat vil variere blant annet med husholdningens størrelse, sammensetning og eventuelle barns alder. Nivået ved beregning av utgifter til mat bør baseres på et nøkternt, ernæringsmessig fornuftig kosthold, og gi rom for et varmt måltid per dag. Personer som av medisinske grunner er avhengig av å følge spesielle dietter, vil som regel motta trygdeytelser som er ment å dekke de ekstrakostnadene dette innebærer. I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra ytelser til mat.

Klær og sko

Innkjøp av klær og sko av alminnelig god kvalitet til hverdagsbruk, fritid og andre anledninger (pentøy) er en del av livsoppholdet. Den enkeltes behov her vil variere, avhengig av alder og arbeidsforhold m v. Det kan legges til grunn at  klær i en viss utstrekning kjøpes på salg, men det bør ikke forutsettes at klær skal kjøpes brukt.

Husholdningsartikler og hygiene med mer

Utgifter som er nødvendig for personlig hygiene, f eks alminnelige toalettartikler, såpe, hårklipp, barbersaker m v, inngår i livsoppholdet. Likeså alminnelig husholdningsartikler, som rengjøringsartikler, papirvarer m.v.

Transportutgifter

Bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med nødvendige daglige gjøremål, arbeid og fritid er en del av livsoppholdet. Behovet for å bruke slik kommunikasjon vil imidlertid avhenge av vedkommendes alder og helsetilstand, samt avstand mellom bosted og jobb, skole, aktivitetstilbud m.v..

TV-lisens, avis og telefon

TV-lisens og abonnement på en avis er en del av livsoppholdet. Det samme er utgifter til abonnementsavgift og et rimelig antall tellerskritt.

Fritidsaktiviteter

Kostnader knyttet til alminnelige fritidsaktiviteter skal legges til grunn ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig når det gjelder barn og unge er det viktig at de har anledning til å delta i den type aktiviteter som er vanlig for barn og unge på stedet. Også for voksne kan det etter en konkret vurdering være rimelig å yte stønad til fritidsaktiviteter og f eks deltakelse på ulike typer kurs, i organisasjonsvirksomhet og lignende.

Fritidsutstyr til barn
Hensynet til at barn skal ha en normal oppvekst til tross for familiens dårlige økonomi innebærer bl.a. at de får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. I den grad dette krever særlig utstyr, er slikt utstyr en del av livsoppholdet.

Boutgifter

Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger. Løpende utgifter til bolig, så som husleie, faste utgifter i borettslag, sameie og lignende er en del av livsoppholdet. Hjelp til betaling av renter på boliglån må som regel vurderes på samme måte. Boligen bør være i god stand og ha en nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning.
Husbankens bostøtteordning er øremerket boutgifter. Den utbetales etterskuddsvis. Dersom sosialtjenesten innvilger stønad til forskottering av boutgifter, kan kommunen i sitt vedtak ta forbehold om at eventuell bostøtte fra Husbanken skal transporteres til kommunen. Kommunens krav er da begrenset til stønadsbeløpet gitt for samme tidsrom som bostøtten fra Husbanken. Eventuelle krav Husbanken har mot deg som stønadsmottaker, for eksempel forfalte avdrag og renter på lån, vil ha prioritet foran overføring til sosialtjenesten.

Dersom boutgiftene er så høye at du ikke vil være i stand til å betjene disse med de inntekter vedkommende har, eller kan forventes å få, kan sosialtjenesten stille vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære at du må bytte bolig. Bytte av bolig er særlig aktuelt i tilfeller der lavere boutgifter er av betydning for muligheten din til å forsørge deg selv. Det må i denne sammenheng tas hensyn til boligens standard og behovene dine. Det må vurderes hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser et eventuelt boligbytte vil få. Det må blant annet tas hensyn til den pris som realistisk kan oppnås ved salg. Flytting kan være en belastning i seg selv, og også dette moment må tillegges vekt. Det må vurderes om salg eller bytte av bolig påfører deg eller din familie alvorlige sosiale problemer. Det kan i enkelte situasjoner være åpenbart urimelig å kreve bytte av bolig.

Det generelle kostnadsnivået i kommunen kan være så høyt at du ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme du kan klare selv, på kort eller noe lengre sikt. Også dette moment må tillegges vekt.

Strøm og oppvarming

Løpende utgifter til strøm og oppvarming inngår som en del av kjerneområdet.
Utgifter til strøm er todelt, og består av betaling til en netteier (nettleie) og en kraftleverandør (strømforbruket). Søker du om hjelp til å betale strømutgifter, bør sosialtjenesten bidra til at du får orden på forholdet til både netteier og kraftleverandør.
Dersom du er skyldig beløp til netteier eller kraftleverandør, bør sosialtjenesten bistå deg med å inngå en avtale om nedbetaling, samtidig som løpende utgifter vurderes dekket som livsopphold.

Bolig- og innboforsikring
Kostnader knyttet til bolig- og innboforsikring er en nødvendig del av livsoppholdet.

Innbo og utstyr
Du har krav på stønad til etablering i bolig dersom økonomien din er slik at du ikke kan finansiere dette på andre måter. Med innbo og utstyr menes møbler, nødvendige hvitevarer, TV, radio, samt bruksgjenstander som sengetøy, håndklær, kjøkkenutstyr og lignende. Stønaden skal sikre en nøktern og rimelig boligstandard. Dine individuelle behov må legges til grunn ved vurdering av hvilket innbo det er rimelig at du har. Behovet vil variere blant annet med alderen din, husstandens størrelse og om det er barn i familien. Ved førstegangsetablering kan sosialtjenesten ta hensyn til at det er vanlig å skaffe seg innbo litt etter litt etter hvert som økonomien gir rom for det. Det er vanlig å skaffe seg innbo etter hvert som økonomien gir rom for det. Kostnader knyttet til vedlikehold og fornyelse vil ofte innebære behov for en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse. Hvilken standard som kan kreves må, på samme måte som ved etablering, ses i sammenheng med hva som er vanlig for personer i samme livsfase som søkeren. Sosialtjenesten har kun plikt til å gi stønad til rimelige løsninger. Hvis det er vanlig å kjøpe brukt, vil også sosialtjenesten kunne forutsette en slik løsning.

Spesielle utgifter

Dette punktet omtaler utgifter som, avhengig av den konkrete situasjon, kan være en del av livsoppholdet. Dersom utgiften ikke anses å være nødvendig for søkerens livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det skal ytes stønad etter § 5-2.

Høytids- og merkedager

Utgifter knyttet til spesielle begivenheter, (julefeiring, fødselsdager, dåp, konfirmasjon, høytids- og merkedager knyttet til andre kulturer osv.) er isolert sett ikke nødvendige livsoppholdet ditt. Etter en helhetsvurdering av situasjonen din kan det likevel være åpenbart urimelig ikke å innvilge hjelp til denne type utgifter. Også her må det tas særlig hensyn til barns behov.

Fritidsutstyr

Vanlig utstyr til noen fritidsaktiviteter bør medregnes til utgiftsgrunnlaget ved vurdering av søknad om økonomisk stønad. Særlig gjelder dette utstyr til barn og ungdom. Utgifter til kostbart utstyr ligger utenfor det som anses som livsopphold.

Spebarnsutstyr

I forbindelse med fødsel oppstår det behov for spebarnsutstyr. Slike utgifter til nødvendig utstyr er en del av livsoppholdet, og søknad om stønad til dette må vurderes på vanlig måte. Dersom du ikke har vært i arbeid før fødselen, vil du motta engangsstønad ved fødsel. Denne ytelsen er i utgangspunktet ment å dekke utgiftene til anskaffelse av nødvendig barneutstyr, samt andre utgifter i forbindelse med fødselen.

Barnepass

Stønad til dekning av utgifter til barnetilsyn (barnehage, dagmamma og skolefritidsordning) kan i utgangspunktet ikke kreves etter § 5-1. Det finnes egne ordninger som er spesielt rettet mot behov for barnepass og kostnader i forbindelse med dette, f.eks. kommunale stønader, fripass, stønad til barnetilsyn m.v. Sosialtjenesten bør bistå med informasjon og søknader knyttet til slike ordninger.
Det kan likevel tenkes tilfeller hvor stønad til barnepass er nødvendig for muligheten din til å komme ut av en vanskelig situasjon, f.eks. der dette er en forutsetning for deltakelse i utdanning eller arbeidsliv, og hvor det vil være åpenbart urimelig ikke å yte stønad.

Skolestart

Ved skolestart vil foreldre kunne ha en del ekstra utgifter til ransel og annet utstyr som barnet ikke får på skolen. Slike utgifter er nødvendige ved skolestart, og skal som hovedregel legges til grunn ved vurdering av stønadsbehovet.

Videregående skole
Elever kan få lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning i forbindelse med videregående skole. For elever under 19 år vil retten til lån/stipend som hovedregel være avhengig av foreldrenes inntekt. Det er som utgangspunkt rimelig å kreve at eleven utnytter denne muligheten for lån og stipend i Lånekassen til dekning av ekstra utgifter, før sosialtjenesten vurderer å yte dette. Men sosialtjenesten bør her utvise et visst skjønn.
Stipend fra Lånekassen til hjemmeboende elever i videregående skole er ment å dekke de særlige utgiftene eleven har i forbindelse med skolegangen. Stipendet bør ikke medregnes ved vurdering av behov for, og beregning av, stønad til livsopphold til familien.

Utgifter knyttet til samvær med barn

Selv om foreldre ikke har den daglige omsorgen for egne barn, har de som regel utgifter i forbindelse med samvær med barnet, f.eks. ekstra mat, barneklær, leker, utstyr og transport/reiseutgifter. Ved vurderingen av stønadsbehovet ditt må det tas hensyn til at du har forpliktelser overfor barn i forbindelse med samvær. Sosialtjenesten kan imidlertid legge vekt på om det er muligheter for at samværet kan gjennomføres på en rimeligere måte.

Lege, psykolog m.v.

Utgifter til lege, psykolog m.v. dekkes langt på vei av folketrygden. Sosialtjenesten må imidlertid inkludere utgifter til egenandel ved vurdering av stønadsbehovet etter sosialtjenesteloven. Utgifter til behandlingssteder eller behandlingstyper som ligger utenfor folketrygdens system, ligger vanligvis også utenfor det sosialtjenesten har plikt til å dekke i henhold til § 5-1.

Legemidler

Rikstrygdeverkets forskrifter om godtgjørelse av utgifter til viktige legemidler (blå resept) er i utgangspunktet ment å dekke medisiner som er nødvendige for den enkelte. Sosialtjenesten må imidlertid inkludere utgifter til egenandel på slike medisiner ved vurdering av stønadsbehovet. Sosialtjenesten bør dessuten, i særlige tilfeller, vurdere utgifter til medisiner og behandlingsformer som ikke er omfattet av ordningen med blå resept hvit resept, reseptfrie).

Tannbehandling

Sosialtjenesten har normalt plikt til å inkludere utgifter til nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig kostbar behandling ligger i utgangspunktet utenfor det loven er ment å dekke. Foreligger det et rimeligere alternativ som er faglig forsvarlig, kan stønaden begrenses til en slik løsning. Når tannstatusen din ikke er ødelagt, er det ikke tilstrekkelig bare å dekke behandling i form av proteser. Sosialtjenesten kan ikke pålegge deg å benytte bestemte tannleger, men dersom det i kommunen er store prisforskjeller for samme behandling, kan stønaden begrenses til å dekke et rimelig alternativ. Kosmetisk behandling anses i utgangspunktet ikke som nødvendig for livsoppholdet, men det kan etter omstendighetene være åpenbart urimelig å anse en behandling som rent kosmetisk.

Syns- og hørselshjelpemidler m.v.

Utgifter til syns- og hørselshjelpemidler m.v. kan bli omfattende. En stor del av disse utgiftene dekkes av Folketrygden, og derfor vil normalt falle utenfor det sosialtjenesten plikter å yte stønad til. Søknader om stønad til utgifter som ikke dekkes av folketrygden må vurderes konkret, og det kan etter forholdene være åpenbart urimelig ikke å yte stønad.

Flytteutgifter

Dersom du flytter som følge av at sosialtjenesten har pålagt deg å redusere boutgiftene, må det vurderes om sosialtjenesten skal dekke nødvendige flytteutgifter. Også ved flytting av andre årsaker må det vurderes konkret om utgiftene kan regnes som utgifter til livsopphold etter §5-1. Sosialtjenesten kan blant annet legge vekt på hvilke konsekvenser flytting må antas å ha for søkerens økonomiske situasjon, og om flyttingen kunne ha vært utført på en billigere måte. Ta kontakt med sosialkontoret før du bestiller flytting.

Vedlikehold av egen bolig
Utgifter til vedlikehold av egen bolig ligger normalt utenfor det sosialtjenesten skal medregne på utgiftssiden ved vurdering av stønadsbehovet. Dersom vedlikehold er nødvendig, og du ikke får lån, eller ikke har økonomi til å ta opp lån til utbedring i bank eller annen finansieringsinstitusjon, kan det være rimelig å yte stønad. Dette kan f.eks. være tilfelle dersom du over lang tid har hatt sosialhjelp som din viktigste inntektskilde, slik at du ikke har hatt mulighet til å sette av midler til denne type utgifter.

Bilhold

Utgifter til bilhold ligger normalt utenfor det sosialtjenesten plikter å medregne på utgiftssiden ved vurdering av stønadsbehovet ditt. Folketrygden har egne stønadsordninger knyttet til nødvendig bilhold, eller annen transport. Situasjonen kan imidlertid være at du ikke har rett til stønad fra folketrygden, men likevel er avhengig av å bruke bil, eller at tilgang til bil er av særlig stor betydning for din mulighet til å være selvhjulpen. Bil kan f. eks. være helt nødvendig fordi du eller noen i husholdningen er bevegelseshemmet, fordi det er den eneste mulighet for å kunne frakte barn til og fra skole/barnehage, komme deg til arbeids- eller utdanningssted, eller i forbindelse med daglige gjøremål. Dersom du i slike tilfeller eier en bil av nøktern standard, kan det være rimelig å yte stønad til driftsutgifter. Her vil det også være store geografiske forskjeller.

Særlige behov
Enkelte utgifter er spesielt vanskelig å vurdere, i den forstand at de kan oppleves som nødvendige av enkelte, samtidig som de åpenbart ikke er livsnødvendige. Eksempel på dette er utgifter til tobakk, kosmetikk, lotterier, uteliv og ulike typer fornøyelser. Som regel vil stønad til livsopphold bli utmålt og utbetalt som en kontantytelse slik at det er opp til deg selv å disponere midlene, med den følge at du heller vil bruke stønaden til denne type utgifter istedenfor f.eks. klær, TV-lisens og avis. Det kan imidlertid lett skape problemer dersom du på grunn av dine prioriteringer blir uten penger til det helt nødvendige. I slike tilfeller vil konflikter kunne oppstå mellom deg og sosialtjenesten om hva det bør ytes stønad til. For å forebygge konflikter, er det viktig at du blir informert om hvilke utgifter sosialtjenesten anser som livsopphold etter § 5-1, hva som normalt dekkes etter § 5-2, og hva som det vanligvis ikke gis stønad til. Dersom du over tid viser deg ute av stand til å disponere dine midler, kan det vurderes om deler av stønaden skal ytes i form av varer og tjenester, jf § 5-4 fjerde ledd.