Slik får vi full sysselsetting

I ethvert samfunn har produksjon og fordeling av varer og tjenester, vært det primære. Samfunnet er et arbeidsfellesskap. Hele folket i arbeid er et mål som bare kan nås dersom samfunnets økonomi bringes i balanse i forhold til rammebetingelsene. Vi trenger en målstyrt næringsutvikling som gir full sysselsetting ved å følge sysselsettingens økonomiske lover i stedet for å bryte dem. Vi skal se litt nøyere på disse lovene:

Sysselsettingen i et samfunn, det være seg i en kommune, et fylke, eller et helt land, avhenger primært kun av tre faktorer
:
1) Total etterspørsel (kr), i betydningen det beløp som anvendes til privat og felles forbruk (C) og nettorealinvestering (lager inkludert), (I), samt netto ekstern etterspørsel (eksportoverskudd), altså eksport (A) - import (B). Realligningen (generalbudsjettet) innebærer at total etterspørsel (C+I+A-B) er lik realinntekten, nettoproduktet målt i verdi, nominelt, til løpende priser (kr);

2) Prisutviklingen på det som produseres, i betydningen prisnivået (kr/basisårkrone) på nettoproduktet målt i volum (basisårkroner);

3) Produktiviteten, definert som produksjon pr sysselsatt ): nettoproduktet målt i volum, dividert på sysselsettingen.

Sysselsettingen (N) blir bestemt av disse tre faktorene ved følgende brøkuttrykk:
(*) N = (Total etterspørsel)/(Prisnivået x Produktiviteten)

Disse tre faktorene er tilstrekkelige til å bestemme endringen i sysselsettingen. Alle andre forhold som kan påvirke sysselsettingen må derfor virke inn via endringer i disse tre faktorene for å ha effekt. Lønninger, renter, konkurranseevne, trygd, osv vil ikke kunne ha noen effekt på sysselsettingen utover det som fremgår av endringene i etterspørsel, pris og produktivitet.

Arbeidsledigheten avhenger i tillegg av en 4. faktor, arbeidsstyrken, på følgende måte:
(**) Arbeidsledigheten = Arbeidsstyrken - Sysselsettingen

Å få et samfunns økonomi i balanse betyr å målstyre slik at (***) blir oppfylt, samtidig som andre hensyn ivaretas:
(***) (Total etterspørsel)/(Prisnivået x Produktiviteten) = Arbeidsstyrken
<=> Total etterspørsel = Arbeidsstyrken x Prisnivået x Produktiviteten

Denne relasjonen kalles "den økonomiske loven for full sysselsetting". De fire primære faktorene nevnt over avhenger igjen av en rekke sekundære faktorer.

Produktivitetsøkningen regnes som relativt konstant i den forstand at den er en funksjon av tiden, en trendfaktor, gitt ganske uavhengig av de andre størrelsene og konjunkturene. Denne gitte faktoren, produktivitetsøkningen, ligger bl.a. til grunn for lønnsoppgjørene, og bestemmer den økonomiske veksten (inklusive miljøfaktorer), og delvis velstanden og velferden, ved full sysselsetting.

Skal vi få bort arbeidsledigheten må vi enten redusere arbeidsstyrken og/eller øke sysselsettingen.

1. Redusere arbeidsstyrken.

Utgangspunktet er her arbeidsføre folk i arbeidsdyktig alder og som faktisk har eller søker, ønsker, vil ha, arbeid. Bla. følgende faktorer kan påvirke arbeidstyrken i negativ retning:
1.1. Lengre utdanning
1.2. Redusert pensjonsalder
1.3. Redusert fødselsrate
1.4. Redusert innvandring
1.5. Flere hjemmeværende husfedre/husmødre og uføre

Arbeidsstyrken regnes for å være relativt konstant, med mindre endringer, i den forstand at den som regel er en nokså stabil funksjon av tiden, en trendfaktor, gitt ganske uavhengig av konjunkturene. En sterk endring av arbeidsstyrken er dermed som regel ikke særlig realistisk på kort sikt. Man ønsker å ha en høy yrkesfrekvens, dvs at arbeidstyrken er relativt stor i forhold til antall arbeidsføre i arbeidsdyktige alder, som et grunnlag for en solid velstand og velferd.

Ulempe: Færre til å fø på de som ikke er sysselsatte. Redusert arbeidsstyrke i forhold til folketallet gir relativt sett færre nærende i forhold til tærende ved full sysselsetting. Dette er derfor normalt ikke en anbefalelsesverdig vei å gå for å bli kvitt arbeidsledigheten. Det har likevel blitt brukt historisk til å kvitte seg med arbeidsledige, nevner fascistisk « Kinder, Kirche und Küche»-politikk for å øke antall hjemmeværende, og dermed redusere arbeidsledigheten kunstig.

2. Øke sysselsettingen.

2.1. Vi kan øke den totale etterspørselen:

2.1.1. Økt bruk av oljeformuen
Ulempe: Økes offentlig sysselsetting kan det gå ut over eksportnæringene via økt rente og valutakurs,
slik at sysselsettingen likevel avtar totalt, samtidig som man får en skjev næringsstruktur med
for stor offentlig sektor.

2.1.2. Økt eksport
Kan skje ved å redusere valutakursen (ved f.eks. å redusere renten)

2.1.3. Øke investeringene
Fordel: Bedre arbeidsmiljø, økt produktivitet, og lavere priser, redusert arbeidstid og/eller flere ansatte.

2.1.4. Omfordeling fra rike til fattige
Øke minstefradraget for de laveste inntektene, finansiert ved økt toppskatt på de høyeste inntektene.

2.1.5. Reduserte skatter og avgifter til
2.1.5.1. privatpersoner,
Fordel: Økt kjøpekraft
2.1.5.2. bedrifter
Fordel: Reduserte priser og økt salg
Fordel: Økte investeringer og økt produktivitet
Ulempe: Fortjenesten kan økes i stedet for at prisene synker

Ulempe: Økt privat etterspørsel og en reduksjon i offentlig etterspørsel. Dette kan medføre at
fellesoppgaver blir privatisert og/eller redusert, og/eller at ytelser over Folketrygden og
sosialbudsjettet blir redusert.

2.1.6. Kommersialisering
2.1.6.1. Moteendringer
2.1.6.2. Reklame
2.1.6.3. Kontokjøp og avbetaling
2.1.6.4. Engangsprodukter
2.1.6.5. Innebygget slitasje

Fordel: Økt etterspørsel (Det må påvirke den marginale konsumtilbøyelighet oppover, dvs. spareraten nedover,
om det skal ha effekt på total privat etterspørsel)
Ulempe: Økte forbruksutgifter for å opprettholde levestandarden
- Lengre arbeidstid/overtidsarbeid
- Ressurssløsing og forurensing

2.2. Prisene kan reduseres ved
en aktiv konkurransepolitikk, reduksjon av markedsmakt og utnyttelse av stordriftsfordeler, og ved å presse marginalkostnadene.
2.2.1. Rasjonalisering

2.2.2. Effektivisering

2.2.3. Sentralisering

2.2.4. Spesialisering
Ulempe: Forurensing, sosiale og psykiske problemer, førtidspensjonering, fremmedgjøring.

2.2.5. Økt konkurranse

2.2.6. Økt produktivitet
Fordel: Økt produktivitet kan slå ut i lavere prisnivå, og dermed virke stimulerende på volumsalget. Man må
øke etterspørselen totalt for å ta ut realinntektpotensialet som ligger i økt produktivitet
Ulempe: Fortjenesten kan økes i stedet for at prisene synker. Dermed uteblir effekten eller den blir negativ.

2.2.7. Lavere lønninger
Fordel: Ansette flere personer
Ulempe: Lavere etterspørsel fra privathusholdninger
Ulempe: Lavere skatteinngang for det offentlige
- Reduserte offentlige goder
Ulempe: Fortjenesten kan økes i stedet for at prisene synker

2.2.8. Redusere profitten
Ulempe: Eierne/aksjonærene vil flytte pengene til mer lønnsom produksjon i utlandet
Ulempe: Reduksjon i investeringsetterspørselen

2.3. Redusere produktiviteten ved

2.3.1. Overgang fra kapitalintensiv til arbeidsintensiv produksjon
Ulempe: Det er ingen god løsning å redusere produktiviteten, da det hindrer inntekstveksten i samfunnet.
Det riktige er å ta ut produktivitetsendringen i økt produksjon, og sette inn flere i arbeid så
man får utnyttet arbeidsstyrken enda bedre
Ulempe: Prisene stiger og etterspørselen avtar
Ulempe: Lavere investeringsetterspørsel
Dette vil innebære dårligere arbeidsmiljø, dårligere og/eller dyrere produkter i forhold til
konkurrentene
Fordel: Flere folk i arbeid.
Forutsetning: Overgangen fra arbeidsledighetstrygd til lønnsinntekt er så høy at den kompenserer for prisstigningen slik at den totale etterspørselen ikke avtar. Hvis ikke vil arbeidsledigheten øke. Manglende etterspørsel innenlands kan kompenseres med etterspørsel utenlands (= økt eksport). Problemet er at arbeidskraft utenlands er billigere enn i Norge. Norges fordel har nettopp vært vannkraft og teknologi, dvs. kapitalintensiv produksjon.

2.3.2. Redusere arbeidstiden og ansette flere folk
2.3.2.1. Ulempe: Økte arbeidsgiverutgifter og dermed økte priser.
2.3.2.2. Ulempe: Deltidsarbeid uten lønnskompensasjon medfører redusert etterspørsel fra
privathusholdningene.
2.3.2.3. Fordel: Deltidsarbeid med lønnskompensasjon medfører økt etterspørsel fra privathusholdningene.
Dette vil sannsynligvis øke inflasjonen, så det er ikke sikkert totalletterspørselen øker nok
til å bidra til økt sysselsetting.

KONKLUSJON

Slik får vi full sysselsetting:
1. Sette ned renta for å få en lavere valutakurs, og dermed øke eksporten og redusere importen
2. Lavere renter kan også gi økte investeringer og øke konsumet, jevnfør Total etterspørsel = Konsum + Investering + Eksport - Import
3. Øke produktiviteten i samband med at man øker etterspørselen, og holde prisnivået lavt, slik at (***) er oppfylt, dvs. Total etterspørsel = Arbeidsstyrken x Prisnivået x Produktiviteten
4. Omfordele fra rike til fattige kan stimulere etterspørselen, spesielt konsumet

Harald Fagerhus